Ferdinand I av Det tysk-romerske rike
Ferdinand I (født 10. mars 1503 i Alcalá de Henares, død 27. juli 1564 i Wien) var en tysk-romersk keiser av huset Habsburg. Han regjerte også over Østerrike, Böhmen og Ungarn.
Ferdinand I av Det tysk-romerske rike | |||
---|---|---|---|
Født | 10. mars 1503[1][2][3][4] Alcalá de Henares (kronregionen Castilien) | ||
Død | 25. juli 1564[1][2][3][4] (61 år) Wien[2] | ||
Beskjeftigelse | Aristokrat, monark, politiker | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | Anne av Böhmen og Ungarn (1521–1547)[5][6] | ||
Far | Filip I av Castilla[5] | ||
Mor | Johanna av Castilla[5] | ||
Søsken | 6 oppføringer Karl V av Det tysk-romerske rike[5] Elenore av Østerrike[5] Maria av Østerrike Katharina av Østerrike Isabella av Burgund Rietje Koane | ||
Barn | 15 oppføringer Johanna av Østerrike[5] Karl II.[5] Barbara av Østerrike Margarethe av Østerrike[7] Eleonore av Østerrike Katharina av Østerrike Magdalena av Østerrike Maria av Østerrike Ferdinand II av Østerrike Anna av Østerrike[5] Maximilian II av Det tysk-romerske rike[5] Elisabeth av Østerrike Johannes av Habsburg[7] Helena av Østerrike Ursula von Habsburg[7] | ||
Nasjonalitet | Det tysk-romerske rike | ||
Gravlagt | St. Vitus-katedralen | ||
Utmerkelser | Ridder av Det gyldne skinns orden Hosebåndsordenen | ||
Våpenskjold | |||
Liv og virke
Bakgrunn
Ferdinand ble født som sønn av Filip I av Castilla og Johanna av Castilla. Han var yngre bror av keiser Karl V, som i 1521 overdro til ham de østerrikske arvelandene. Dette landområdet svarer noenlunde til dagens Østerrike og Slovenia.
Ekteskap
Den 25. mai 1521 giftet han seg med Anne av Böhmen (1503–1547) Anne var datter av Ladislaus II av Böhmen og Ungarn, og Anne de Foix.
Konge av romerne, Böhmen, m.m.
Han styrte keiserriket i sin brors fravær og ble i 1531 utnevnt til konge av romerne, noe som gjorde ham til arving til keiserriket. Etter at Ferdinands svoger Ludvig II, konge av Böhmen og Ungarn, den 29. august 1526 falt i slaget ved Mohács mot osmanene under sultan Suleiman den store, ble Ferdinand den 24. oktober kåret til konge av Böhmen. Hans krav på kongedømmet Ungarn ble utfordret av Johan Zápolya, fyrste av Transilvania. Begge parter ble støttet av sine respektive tilhengere innen den ungarske adelen. I tillegg fikk Zápolya støtte av Suleiman, mens Ferdinand ble støttet av sin bror, keiseren.
I 1529 lykkes Ferdinands tropper i å gjøre slutt på den første osmanske beleiringen av Wien og drive Suleimans tropper tilbake, Ferdinand selv hadde da allerede flyktet til Böhmen. I 1533 underskrev Ferdinand en fredstraktat med Det osmanske rike som delte Ungarn i en vestlig del under Ferdinand og en østlig del under Johan Zápolya.
Keiser
Etter Karl Vs abdikasjon overtok Ferdinand som tysk-romersk keiser fra 1556 til sin død. Han hersket over den såkalt europeiske del av det tysk-romerske rike (Østerrike, Böhmen og deler av Tyskland). Karl hadde akseptert at hans sønn Filipp ikke inngikk den tyske arvefølge; verdigheten gikk til Ferdinands eldste sønn Maximilian (1527–1576).
Ferdinand døde i Wien og er begravet i St. Vitus Katedralen i Praha.[8]
Etterkommere
Ferdinand og Anne hadde 15 barn (fire sønner og elleve døtre):[9]
- Elisabeth (1526–1545)
- Maximilian II av Det tysk-romerske rike (1527–1576)
- Anna Elisabeth (1528–1590)
- Ferdinand av Tyrol (1529–1596)
- Maria (1531–1581)
- Magdalena (1532–1590)
- Katarina (1533–1572)
- Eleonora (1534–1594)
- Margareta (1536–1567)
- Johann (1538–1539)
- Barbara (1539–1572)
- Karl II av Indre Østerrike (1540-1590; gift med Maria av Bayern, deres sønn var Ferdinand II av Det tysk-romerske rike)
- Ursula (1541–1543)
- Helena (1543–1574).
- Johanna (1547-1578; gift med Francesco I av Medici, deres datter var Maria av Medici)
Referanser
Forgjenger: Karl V | Keiser av det tysk-romerske rike | Etterfølger: Maximilian II |