Francis Harbitz
Francis Gottfred Harbitz (født 18. juni 1867, død 2. mars 1950) var en norsk lege, dr. med. (1897) og professor i patologisk anatomi og rettsmedisin ved Det Kongelige Frederiks Universitet fra 1900 til 1937. Han var i et halvt århundre den ledende fagperson innen rettsmedisin i Norge. Harbitz var formann i Den rettsmedisinske kommisjon 1912–46.[3] Han var formann i Det norske medicinske Selskab 1928–30.
Francis Harbitz | |||
---|---|---|---|
Født | 18. juni 1867[1][2] | ||
Død | 2. mars 1950[2] (82 år) | ||
Beskjeftigelse | Lege | ||
Søsken | Edmund Harbitz | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse (1916) |
Utmerkelser
Harbitz var medlem av Videnskabsselskabet fra 1901, ridder 1. klasse av St. Olavs Orden (1925), kommandør av Vasaorden, ridder av Dannebrogordenen, Nordstjärneorden og Æreslegionen.
Familie
Han tilhørte slekta Harbitz og var sønn av Christian Fredrik Gottfred Bohr Harbitz (1833–1916) og Frances Esther Theobald (1839–72). Faren var kjøpmann i Christiania og moren var datter av en prest i London.[4] Han ble morfar til Francis Sejersted og Hans Fredrik Dahl.