Francisco Ayala
Francisco Ayala García-Duarte (født 16. mars 1906 i Granada, Spania, død 3. november 2009 i Madrid) var en spansk forfatter og sosiolog.
Francisco Ayala | |||
---|---|---|---|
Født | Francisco Ayala García-Duarte 16. mars 1906[1][2][3][4] Granada[5] | ||
Død | 3. nov. 2009[1][2][3][6] (103 år) Madrid[7] | ||
Beskjeftigelse | Skribent, oversetter, romanforfatter, sosiolog, jurist, litteraturkritiker, universitetslærer, jurist | ||
Embete | |||
Akademisk grad | Doktor (utdannet ved: Universidad Complutense de Madrid, studieretning: lov og rett) | ||
Utdannet ved | Universidad Central | ||
Barn | Nina Ayala Mallory | ||
Nasjonalitet | Spania | ||
Medlem av | Real Academia Española | ||
Utmerkelser | 9 oppføringer Cervantes-prisen (1991) Storkorset av Isabella den katolskes orden (2006)[8] Fyrstinnen av Asturias' pris for litteratur (1998) Hijo Predilecto de Andalucía Premio Nacional de las Letras Españolas (1988) Æresdoktor ved Universidad Complutense de Madrid (1989) Honorary doctorate of the University of Granada (1994)[9] Honorary doctorate of the University of the Balearic Islands National Novel Prize (1983)[10] | ||
Etter borgerkrigen i 1939 bodde han mange år i eksil. Han har skrevet romaner som bl.a. Muertes de perro (1958) og El fondo del vaso (1962), men han har først og fremst skrevet fortellinger, som bl.a. samlingene Los usurpadores (1949), La cabeza del cordero (1949), Historia de macacos (1955), El jardín de las delicias (1971) og El jardín de las malicias (1988). Han har også skrevet mange essayer om Spania, film og litteratur og memoirer i tre deler, Recuerdos y olvidos: Del paraíso al destierro (1982), El exilio (1983) og Retornos (1988). Ayala har fått mange litterære priser, bl.a. Premio Nacional de las Letras Españolas (1988), Premio Cervantes (1991) og Fyrsten av Asturias' pris for litteratur (1998).