Franz Xaver Wernz

Bakgrunn

Wernz ble novise hos jesuittene i en alder av 14 år, i 1857, i kollegiet i Gorheim ved Sigmaringen. Etter abitur studerte Wernz filosofi fra 1861 til 1864 i Aachen og i Maria Laach. Så var han lærer fra 1864 til 1868 ved jesuittgymnasiet i Feldkirch i Vorarlberg.

Årene 1868 til 1872 studerte han teologi ved Maria Laach. Det ble et avbrudd under den fransk-prøyssiske krig da han var utkommandert som sykepleier.

Prest

Wernz ble presteviet i 1871. Deretter virket han igjen som lærer i Feldkirch. I 1875 ble han kalt til professor i kirkerett ved ordenskollegiene Ditton Hall (England) og St. Benno (Wales).

Fra 1882 var han professor i kirkerett ved det pavelige universitet Gregoriana i Roma, til 1906. De siste to årene var han også universitetets rektor.

I 1906 ble han utvalgt til å være med i den pavelige kommisjon for kodifiseringen av kirkeloven, og han ble dermed med på å utvikle lovboken Codex Iuris Canonici.

Jesuittenes generalsuperior

Etter at jesuittenes generalsuperior pater Louis Martín døde ble Franz Xaver Wernz valgt til dette embedet den 8. september 1906. Samtidig fikk han pater Wladimir Ledóchowski som ordenssekretær. Wernz' tid sammenfalt med modernismekristen i kirken, og som jesuittordenen ble sterkt involvert i.^{[trenger referanse]}

Han døde i august 1914 kort etter utbruddet av annen verdenskrig.

• Jus decretalium ad usum praelectionum in scholis textus canonici sive iuris decretalium (1898–1914)

• (de) Stephan Haering: «Franz Xaver Wernz» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 13, Herzberg 1998, ISBN 3-88309-072-7, sp. 879–881.