Funeral (album)
- For det norske doom metal-bandet, se Funeral.
Funeral er det første studioalbumet av det canadiske indierockbandet Arcade Fire, som ble gitt ut den 14. september 2004 i Nord-Amerika via Merge Records, og den 28. februar 2005 i Europa av Rough Trade Records. Albumet fikk sitt navn fordi flere av bandmedlemmene hadde mistet noen familiemedlemmer: Régine Chassagnes bestmor døde juni 2003, Win og William Butlers bestefar (svingmusikeren Alvino Rey) døde i mars 2004, og Richard Parry mistet sin tante i april 2004.[1]
| Funeral | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Format | Studioalbum | |||||
| Artist, band | Arcade Fire | |||||
| Utgitt | 14. september 2004 | |||||
| Innspilt | August 2003 - tidlig 2004 på Hotel2Tango | |||||
| Sjanger | Baroque pop, indierock | |||||
| Lengde | 00:48:02 | |||||
| Lengde | 48:12 | |||||
| Språk | Engelsk | |||||
| Plateselskap | Merge, Rough Trade | |||||
| Produsent(er) | Arcade Fire | |||||
| Anmeldelse(r) | ||||||
| ||||||
| Plass i kronologi | ||||||
| ||||||
| Singler fra Funeral | ||||||
| ||||||
De første innspillingene av Funeral ble gjort i løpet av en uke i august 2003 i Hotel2Tango, som ligger i Montréal, Quebec, mens resten ble gjort senere samme år.
Det ble produsert fem singler fra albumet. Den mest suksessrike singelen, «Rebellion (Lies)» havnet på 19.-plass på UK Singles Chart. ALbumet ble nominert til en Grammy i 2005 for beste alternative musikkalbum. Albumet fikk store mengder god kritikk og havnet på toppen av flere lister på slutten av året. Det ble rangert som nummer åtte på Bob Mersereaus bok fra 2007, The Top 100 Canadian Albums. Albumet fikk 3.-plass på Pastes liste over de 50 beste albumene det tiåert,[2] og 2.-plass på Pitchforks liste over de 200 beste albumene på 2000-tallet.[3]
Mottagelse
Den kritiske responsen på Funeral var ekstremt positiv. På Metacritic, en side som gir en gjennomsnittspoengsum av 100 basert på kjente kritikere, fikk albumet 90 poeng, basert på 30 anmeldelser.[4] James Christopher Monger fra Allmusic gav albumet 4,5 stjerner av 5. Han beskrev albumet som «brave, empowering, and dusted with something that many of the indie-rock genre's more contrived acts desperately lack: an element of real danger.»[5] Rockekritikeren Robert Christgau gav albumet A-, og sa at Funeral var «...too fond of drama, but aware of its small place in the big world, and usually beautiful.»[6] Pitchfork rangerte albumet på en andreplass på deres liste over de beste 200 albumete på 2000-tallet, etter Radioheads Kid A.[3]
Drowned in Sound lovpriset også Funeral. Anmelderen Jesus Chigley sa at albumet var «...empowering and hopeful and euphoric all at once», og sa at «it says everything there is to say about mortality and it does it in 10 tracks.»[7] Stylus' Josh Drimmer gav Funeral en A, og kalte albumet for «celebratory, emotionally rich and life-affirming»[8] Dave Simpson far The Guardian kalte det «one of the year's best already, by a mile.»[9] Zeth Lundy fra PopMatters komplimenterte Funeral på at det var så eksentrisk, og kalte det for «bizarre at turns and recognizable elsewhere, equally beautiful and harrowing, theatrical and sincere, defying categorization while attempting to create new genres.»[10] Entertainment Weekly plasserte det på sin liste over tiårets beste album og sa «Funerals are generally somber affairs, but the Canadian indie rockers' emotionally charged 2004 debut mostly just made us smile. And, okay, mist up a little.»[11]
Sporliste
- «Neighborhood #1 (Tunnels)» – 4:48
- «Neighborhood #2 (Laïka)» – 3:31
- «Une année sans lumière» – 3:40
- «Neighborhood #3 (Power Out)» – 5:12
- «Neighborhood #4 (7 Kettles)» – 4:49
- «Crown of Love» – 4:42
- «Wake Up» – 5:35
- «Haïti» – 4:07
- «Rebellion (Lies)» – 5:10
- «In the Backseat» – 6:20
Bonusdisk fra japansk utgivelse
- «My Buddy» (Alvino Rey Orchestra)
- «Neighborhood #3 (Power Out)» (August Session)
- «Brazil»
- «Neighborhood #3 (Power Out)» (Live i Great American Music Hall)
Personell
- Win Butler – sang, elektrisk gitar, akustisk gitar, piano, synthesizer, bassgitar
- Régine Chassagne – sang, trommer, synthesizer, piano, trekkspill, xylofon, blokkfløyte, perkusjon
- Richard Reed Parry – elektrisk gitar, synthesizer, orgel, piano, trekkspill, xylofon, perkusjon, kontrabass, lydtekniker, lydopptak
- Timothy Kingsbury – bass, elektrisk gitar, akustisk gitar
- Howard Bilerman – trommer, gitar, lydtekniker, lydopptak
- William Butler – bass, xylofon, synthesizer, perkusjon
- Sarah Neufeld – fiolin, strenginstrument arrangementer
- Owen Pallett – fiolin, strengarrangementer
- Michael Olsen – cello
- Pietro Amato – valthorn
- Anita Fust – harpe
- Sophie Trudeau – fiolin på «Wake Up»
- Jessica Moss – fiolin på «Wake Up»
- Gen Heistek – bratsj på «Wake Up»
- Arlen Thompson – trommer på «Wake Up»
- Arcade Fire – produsent, strengarrangementer, tekniker, innspilling
- Ryan Morey – mastering
- Tracy Maurice – omslag for CD
- Hilary Treadwell – fotografi, hefte i CD
Priser
- #3 - Rhapsodys 100 Best Albums of the Decade[12]
- #2 - Rhapsodys Alt/Indie's Best Albums of the Decade[13]
- #1 – Pitchfork Medias Top 50 Albums of 2004[14]
- #45 – Pitchforks Top 100 Albums of 2000-04[15]
- #2 – Pitchforks Top 200 Albums of the 2000s[16]
- #6 – Village Voices 2004 Pazz & Jop Critics Poll[17]
- #11 – Stylus' Top 50 Albums of 2000-2005[18]
- #10 - Stylus' Top 40 Albums of 2004[19]
- #1 – Rate Your Musics Top 100 Albums of 2004[20]
- #2 – Rate Your Musics Top 100 Albums of the 2000s[21]
- #78 – Rate Your Musics Top 100 Albums of all time[22]
- #2 – NMEs 2005 Albums of the Year[23]
- #6 - Blender Magazines 100 Greatest Indie-Rock Albums Ever[24]
- #8 – Planet Sounds 2005 Albums of the Year [trenger referanse]
- #6 - Rolling Stone magazine - The 100 Best Albums of the Decade[25]
Referanser
Eksterne lenker
- (en) Funeral på Discogs
- (en) Funeral på MusicBrainz
- (en) Funeral på Spotify
- (en) Funeral på AllMusic
- Funeral på Metacritic
