Götz Aly

Götz Haydar Aly (født 1947 i Heidelberg)[10] er en tysk statsviter, journalist og historiker som er spesialist på nazistisk eugenikk og holocaust.

Götz Aly
Aly i 2012
Født3. mai 1947[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (76 år)
Heidelberg[5]
BeskjeftigelseJournalist, moderne historiker, historiker, universitetslærer, statsviter Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktorgrad[6]
Utdannet vedFreie Universität Berlin
NasjonalitetTyskland
UtmerkelserFortjenstkors med bånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2007)
Heinrich-Mann-Preis (2002)[7]
Ludwig Börne-prisen (2012)
Marion Samuel Prize (2003)[8]
Søsknene Scholls pris (2018)
ArbeidsstedUniversitetet i Wien
FagfeltHistorie,[9] journalistikk,[9] statsvitenskap,[9] Holocaust[9]

Bakgrunn

Han er utdannet journalist og har blant annet arbeidet for die tageszeitung, Berliner Zeitung og Frankfurter Allgemeine Zeitung. Han studerte ved Freie Universität i Berlin og var der involvert i den vest-tyske studentbevegelsen i 1960-årene.[11][12][13] Faren meldte seg inn i NSDAP (nazipartiet) i 1937 og var fronten ved Stalingrad vinteren 1942-1943.[14] Familienavnet og mellomnavnet skriver seg fra en osmansk krigsfange gitt som gave til Sophie Charlotte (gift med Fredrik I av Preussen) på slutten av 1600-tallet.[15]

Virke

Aly tok doktorgrad i historie og statsvitenskap ved Freie Universität Berlin. Han har publisert over 20 bøker om holocaust og relaterte tema.[16] Aly har argumentert mot antakelsen om at det var en overordnet målsetting bak holocaust og folkemordet i hovedsak vokste frem nedenfra. Han mener at holocaust i stor grad ble utløst av flere deportasjonstiltak som mislykkes. I forskning og debatt om årsak til og ansvar for holocaust tilhører Aly de såkalte funksjonalistene.[17][18][19]

Aly har fremholdt at anti-semittisme i Europa i stor grad skyldtes misunnelse og ikke rase eller religion, og at denne anti-semittismen var vanlig i en rekke europeiske land og ikke særpreget tysk. Tyskland var et av de landene der jødene hadde største frihet og var minst undertrykket. Han mener at holocaust kan regnes som del at et mer generelt press for etnisk renhet knyttet til nasjonalismen etter oppløsningen av imperien på slutten av første verdenskrig. Aly mener at anti-semittismen i Tyskland spilt en liten rolle som drivkraft bak holocaust.[20][21][19] Aly og andre forskere i hans generasjon har dokumentert at vitenskapelig skolering og profesjonell utdannelse ikke var til hinder for medvirkning i nazistenes drapsprosjekter.[22]

Alys bok Hitlers Volksstaat (2005; engelsk utgave Hitler's Beneficiaries: Plunder, Racial War, and The Nazi Welfare State) ble en bestselger og skapte mye debatt i Tyskland. Boken legger til grunn at beslag av jødenes eiendom var en viktig drivkraft i folkemordet. Vanlig tyskere nøt ifølge Aly godt av plyndringene i Tyskland og okkuperte land.[23][24] Aly søker å forklare holocaust i rasjonelle økonomiske kalkulasjoner der blant annet demografi var en viktig faktor. Aly mener at forbrytelsene ikke ble organisert av ideologidrevne fanatiker, men av en utdannet elite som beholdt sin posisjoner etter krigen.[19] Aly argumenterer for at forflytning av rundt 500 000 etnisk tyske (Volksdeutsche) fra Øst-Europa til tyskokkuperte områder skapte en dominoeffekt ved jøder og etnisk polske ble fordrevet østover til områder der det manglet mat og husly: Sult, epidemier og husmangel blant de fordrevne utløste planer for mer drastiske tiltak.[25]

I boken Final Solution: Nazi Population Policy and the Murder of the European Jews (1999) argumenterer Aly for at RSHA, Gauleiter (fylkesledere i nazipartiet) og tjenestemenn på mellomnivå stadig forsøkte å utforme tiltak ikke basert på antisemittisme, men på økonomiske hensyn, ønske om å forflytte «ikke-ariske» innbyggere og utvide Lebensraum. Aly mener at ideologi var underordnet som drivkraft og at det handlet om skaffe mer territorium.[26]

Fra tildelingen av Scholl-prisen i 2018, aulaen ved Ludwig-Maximilians-Universität München. Münchens overborgermester Dieter Reiter til venstre, Aly i midten.

Aly ble i 2018 tildelt Geschwister-Scholl-Preis, en pris til minne om Scholl-søskenene Hans Scholl og Sophie Scholl.[27]

Verker (utvalg)

  • Staatliche Jugendpflege und Lebensbedürfnisse von Jugendlichen. Eine kritische Analyse der Arbeit des Amtes für Jugendpflege (Jug VI) der Abteilung Jugend und Sport des Bezirksamts Spandau von Berlin in den Jahren 1972–1977. Avhandling. Freie Universität Berlin 1978.
  • Endlösung. Völkerverschiebung und der Mord an den europäischen Juden. 1999 (første utgave 1995), Frankfurt am Main: S. Fischer Verlag. ISBN 3-596-50231-4.
  • Hitlers Volksstaat. Raub, Rassenkrieg und nationaler Sozialismus. S. Fischer Verlag, Frankfurt am Main 2005, ISBN 3-89331-607-8 (Bundeszentrale für politische Bildung), ISBN 3-10-000420-5 (Fischer).

Priser og utmerkelser

Referanser

Litteratur

  • Capani, Jennifer B. (2018). An "Alter Kämpfer" at the Forefront of the Holocaust: Otto Ohlendorf Between Careerism and Nazi Fundamentalism (PhD-avhandling). New York: St. Johns University.