Gallisk

Gallisk er et eldre keltisk språk som ble snakket i deler av Europa så sent som i Romerrikets tid. I snever forstand er gallisk det språket som ble snakket av keltiske innbyggere i Gallia (moderne Frankrike, Belgia og nordlige Italia). I videre forstand utgjør det varianter av det keltiske språk som ble snakket over det meste av Sentral-Europa («østkeltisk»), deler av Balkan, og Anatolia (galatisk), og som det er antatt var meget beslektet med.^[1][2] Det mer avvikende lepontisk i nordlige Italia har tidvis blitt gruppert under gallisk.^[3][4]

Sammen med lepontisk og keltiberisk som ble snakket på den iberiske halvøy utgjør gallisk geografisk sett fastlandskeltiske språk. De nøyaktige lingvistiske slektskapene blant dem, foruten mellom dem og moderne øykeltiske språk, er usikker og gjenstand for akademisk debatt i og med den knappe dokumentasjonen.

Gallisk er dokumentert i rundt 800 inskripsjoner, mange av dem fragmentariske, inkludert kalendere, skrift på potteskår, gravmonumenter, korte dedikasjoner til guddommer, innskrift på mynter, utsagn om eierskap, og andre tekster, muligens tavler med forbannelser og besvergelser. Galliske tekster ble først skrevet med gresk alfabet i det sørlige Gallia og i en rekke gammelitaliske alfabet i nordlige Italia. Etter den romerske erobringen av disse regionene, ble det latinske alfabetet innført som skriftkode.^[5] Gallisk ble fortrengt av vulgærlatin^[6] og en rekke germanske språk fra 400-tallet og framover.