Gehrdt Bornebusch
Gehrdt Hinrich Bornebusch (født 15. april 1925 i Ordrup, død 10. november 2011[8]) var en dansk modernistisk arkitekt og tidligere kongelig bygningsinspektør.
| Gehrdt Bornebusch | |||
|---|---|---|---|
| Født | 15. apr. 1925[1][2] Ordrup[3] | ||
| Død | 10. nov. 2011[3] (86 år) Humlebæk[3] | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Far | Carl Heinrich Bornebusch | ||
| Nasjonalitet | Danmark | ||
| Gravlagt | Humlebæk Cemetery[4] | ||
| Utmerkelser | Eckersbergmedaljen (1973)[5] Træprisen (1966)[5] Betonprisen (1982)[5] C.F. Hansen-medaljen (1999)[6] Statens Kunstfonds Hædersydelse (1995–)[7] | ||
Han ble murersvenn i 1947, gikk ut av Det tekniske Selskabs Skole samme år og tok eksamen som arkitekt fra Kunstakademiets Arkitektskole i 1950. Tre år senere vant han Akademiets lille gullmedalje.
I 1956 gikk han i kompaniskap med Max Brüel og Jørgen Selchau, hvoretter trioen vant flere tegnekonkurranser. Den mest kjente er Herlev Hospital i 1966 som var et av datidens største prosjekter. Kompaniskapet endte i henholdsvis 1970 og 1985, hvoretter Bornebusch fortsatte med sitt eget arkitektkontor i København.
Han mottok Træprisen i 1966, Eckersbergmedaljen i 1973, Betonelement-Prisen i 1982, C.F. Hansen-medaljen i 1999 og Nykredits Arkitekturpris i 2000.[9][10] Fra 1995 fikk han også Statens Kunstfonds hædersydelse.[11]
Som kongelig bygningsinspektør i perioden 1982–1995 var han hovedkraften bak mange restaureringsoppgaver, blant annet Ridebaneanlegget ved Christiansborg i 1986–1996, Nationalmuseet i 1987–1996 og Brumleby i 1991–1996.
Utvalgte byggverk
- Vangeboskolen, Holte (1957)
- Skt. Jørgensbjerg skole, Roskilde (1960)
- Langemarkskolen, Horsens (1964)
- Herlev Hospital, (1966)
- Sommerhus, Toftevej/Nordre Strandvej, Tisvilde (1972)
- Esbjerg seminarium (1973)
- Den danske ambassade, Beijing (1974)
- Vejen gymnasium (1981)
- Tårnby bibliotek (1983)
- Livornoparken, København (1991)
- Center for Skov og Landskab, Hørsholm (1995)
- Schifters Kvarter, Holmen (2001)