George Habash
George Habash (arabisk جورج حبش, født 2. august 1926 i Lydda i Palestinamandatet, død 26. januar 2008 i Amman i Jordan) var en palestinsk leder.[7] Han var fra 1967 til 2000 generalsekretær for den palestinske organisasjonen Folkefronten for Palestinas frigjøring (PFLP). Han var en sterk rival til den mer moderate lederen av PLO, Yasir Arafat.[8]
| George Habash | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. aug. 1926[1][2][3][4] Lod (Palestinamandatet) | ||
| Død | 26. jan. 2008[5][1][2][6] (81 år) Amman | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, lege | ||
| Utdannet ved | American University of Beirut | ||
| Parti | Folkefronten for Palestinas frigjøring Den arabiske nasjonalistbevegelsen | ||
| Nasjonalitet | Palestina Palestinamandatet | ||
Liv og virke
Bakgrunn
George Habash var sønn av gresk-ortodokse kornhandlere.[9][10] Som barn sang han i kirkekoret.[11]
Hans søster mistet livet, og hans familie ble likesom de øvrige arabiske innbyggerne, ble fordrevet fra hjembyen etter at Lydda ble i juli 1948 inntatt av israelske styrker under den arabisk-israelske krig.
Utdannelse, politisk engasjement
Habash hadde allerede begynt å studere medisin ved Det amerikanske universitet i Beirut,[12] men returnerte fra Libanon til sitt palestinske hjemland under kampene for å tjene som sanitetssoldat.[13] Etter å ha gjenopptatt studiene og til slutt fullført studiene i 1951, med spesialutdanning som barnelege, jobbet Habash først som lege i palestinske flyktningleirer i Amman. Samtidig var han involvert i Den arabiske nasjonalistbevegelsen (Arab Nationalists' Movement (ANM), arabisk: حركة القوميين العرب Harakat al-Qaumiyyīn al-'Arab), som han var med å grunnlegge i 1952 og som arbeidet for å fremme den panarabiske sak.
Leder av PFLP
Etter de arabiske staters nederlag i seksdagerskrigen i 1967 ble han inspirert av marxist-leninismen. Sammen med Wadi Haddad grunnla Habash PFLP (الجبهة الشعبية لتحرير فلسطين, l-Jabha ash-Sha'abiya li-Tahrir Filastin) i 1967.[14] I 1970-årene var denne organisasjonen særlig kjent for sine flykapringer (av kaprerne ble særlig Leila Khaled kjent og beryktet). PFLP kom stadig mer og mer på kant med den større PLO, involvert i tre flykapringer og forsøkte å få til en revolusjon i Jordan, som grenser til Israel. Dette førte til at ikke bare det beryktede Svart september, men samtlige palestinske aktivister, inkludert PLO, ble kontant utvist fra landet.
Habash var også aktiv under den libanesiske borgerkrig.
Habash forstod senere at kapringene gjorde større skade enn nytte og ekskluderte sin gamle venn Wadi Haddad fra PFLP.[15][16]
Osloavtalen fra 1993 mellom den palestinske lederen Arafat og Israel var en torn i øyet for ham. Han opprettet derfor en palestinsk opposisjon i den syriske hovedstaden Damaskus der han også involverte Hamas og Islamsk Jihad, til tross for hans egen sekulære venstreradikale ideologi.
George Habash trakk seg i 2000 som generalsekretær av helsemessige årsaker. Etter dette bodde han resten av livet sitt i Amman i Jordan. Han var gift og hadde en datter.[17]
Død
George Habash døde den 26. januar 2008 av hjerteslag i en alder av 81 år på Jordan Hospital i Amman der han var innlagt for kreftbehandling[18] og ble hedret med tre dagers landesorg på Vestbredden forordnet av Mahmoud Abbas, president i Den palestinske selvstyremyndigheten.
I Ramallah ble en plass oppkalt etter George Habash.
Litteratur
- Gerrit Hoekmann: Zwischen Ölzweig und Kalaschnikow. Geschichte und Politik der palästinensischen Linken. Unrast, Münster 1999, ISBN 3-928300-88-1.
- Yaacov Shimoni: «Habash, George», i Biographical dictionary of the Middle East. New York: Facts on File, 1991, s. 92f.
Referanser
Eksterne lenker
- PFLP: George Habash - samleside fra PFLP (engelsk)