Giorgio Parisi
Giorgio Parisi (født 4. august 1948) er en italiensk fysiker. I 2021 ble han tildelt Nobelprisen i fysikk sammen med Syukuro Manabe og Klaus Hasselmann.[19]
Giorgio Parisi | |||
---|---|---|---|
Født | 4. aug. 1948 (75 år) Roma[1] | ||
Beskjeftigelse | Fysiker, universitetslærer, teoretisk fysiker, naturviter | ||
Utdannet ved | La Sapienza | ||
Nasjonalitet | Italia | ||
Medlem av | Det franske vitenskapsakademiet Accademia Nazionale dei Lincei (1987–)[2] National Academy of Sciences (2003–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Academia Europaea (2009–) (tilknytning: AE section Physics and engineering sciences)[3] Accademia delle Scienze di Torino (2022–)[4] | ||
Utmerkelser | 16 oppføringer Premio Feltrinelli (1986)[5] Prix des trois physiciens (2011) High Energy and Particle Physics Prize (2015) Max Planck-medaljen (2011) Boltzmann-medaljen (1992)[6] Microsoft-utmerkelsen (2007) Enrico Fermi-prisen (2002)[7] Dannie Heinemanprisen for matematisk fysikk (2005)[8] Lars Onsager Prize (2016)[9][10] Diracmedaljen (1999)[11] Wolfprisen i fysikk (2021)[12] Nobelprisen i fysikk (2021)[13] Lagrange-prisen Pomeranchuk Prize (2018)[14] Wolfprisen (2021)[15] Clarivate Citation Laureates (2021)[16] | ||
Arbeidssted | La Sapienza Università degli Studi di Roma Tor Vergata | ||
Fagfelt | Kvantefeltteori, statistisk mekanikk, spinn-glass, komplekst system, DGLAP-ligninger, Kardar-Parisi-Zhang-ligningen, fysikk,[17] teoretisk fysikk[17] | ||
Doktorgrads- studenter | Pierfrancesco Urbani[18] | ||
Nobelprisen i fysikk 2021 |
Parisi fikk nobelprisen for «oppdagelsen av samspillet av uorden og fluktuasjoner i fysiske systemer fra atom- til planet-skala».[20]
Biografi
Parisi fullførte doktorgrad i 1970 ved La Sapienza i Roma. Han arbeidet som forsker frem til 1981 da han ble professor i teoretisk fysikk ved Università degli Studi di Roma «Tor Vergata». I 1992 ble han professor i kvanteteori ved La Sapienza i Roma.[21]
Parisi har skrevet over 600 artikler innen partikkelfysikk, statistisk fysikk og kaossystemer. [21] Han har også studert dyrs kollektive oppførsel og bidrar i Simons-samarbeidet Cracking the Glass Problem, som forsøker å finne teorier for struktur, eksitasjon og, når glasset knuser, dynamikken i «glassaktige materialer». [22]
Parisi har mottatt en rekke priser, blant annet Nobelprisen i fysikk i 2021.
SPublikasjoner i utvalg
- Parisi, Giorgio (1988). Statistical Field Theory. Addison Wesley. ISBN 978-0201059854.
- Mézard, Marc (1987). Spin glass theory and beyond. Singapore: World Scientific. ISBN 978-9971501150.
- Parisi, Giorgio (2006). La chiave, la luce, l'ubriaco. Roma: Di Renzo Editore. ISBN 978-8883231490.
- Parisi, Giorgio (2009). Quantum Mechanics. Cambridge University Press. ISBN 978-0521869638.
- Parisi, Giorgio (2020). Theory of Simple Glasses. Cambridge University Press. ISBN 978-1108120494.
Referanser
Eksterne lenker
- Offisielt nettsted
- (en) Giorgio Parisi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons