Hans Matthöfer
Hans Matthöfer (født 25. september 1925 i Bochum i Tyskland, død 14. november 2009 i Berlin) var en tysk politiker for SPD. Matthöfer var mellom 1974 og 1978 Vest-Tysklands minister for forskning og teknologi. Han overtok i 1978 som finansminister, et verv han forlot i 1982 i en kort periode å være minister for telekommunikasjon. Etter at hans parti mistet regjeringsmakten i 1982 trakk han seg fra rikspolitikken.
| Hans Matthöfer | |||
|---|---|---|---|
 Forbundsminister Hans Matthöfer 1976 på SPDs landsmøte i Dortmund | |||
| Født | Hans Hermann Matthöfer 25. sep. 1925[1][2][3][4]  Bochum[5] | ||
| Død | 15. nov. 2009 (84 år) Berlin | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Utdannet ved | Johann Wolfgang Goethe-Universität | ||
| Parti | Sozialdemokratische Partei Deutschlands | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | Sozialistischer Deutscher Studentenbund | ||
| Utmerkelser | Wilhelm Leuschner-medaljen (2002) Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden | ||
| Medlem av Forbundsdagen | |||
| 1961–1987[6] | |||
| Tysklands minister for forskning og teknologi | |||
| 1974–1978 | |||
| Forgjenger | Horst Ehmke | ||
| Etterfølger | Volker Hauff | ||
| Tysklands finansminister | |||
| 1978–1982 | |||
| Forgjenger | Hans Apel | ||
| Etterfølger | Manfred Lahnstein | ||
| Tysklands minister for telekommunikasjon | |||
| 1982 | |||
| Forgjenger | Kurt Gscheidle | ||
| Etterfølger | Christian Schwarz-Schilling | ||
Liv og virke
Bakgrunn
Hans Matthöfer stammer fra en katolsk arbeiderfamilie i Bochum. Han opplevde sin fars arbeidsløshet og senere krigens redsler som soldat i Wehrmacht.[7]
Etter den andre verdenskrigen bestod han i 1946 eksamen som tolk for engelsk. Han skapte seg også en solid formue som svartebørshandler.[8] Han studerte fra 1947 økonomi og samfunnsvitenskap i Frankfurt og i Madison i Wisconsin i USA, og tok eksamen i 1953.
Han lærte seg også fransk, russisk og spansk. Matthöfer arbeidet i IG Metall under Otto Brenner og ble der regnet som en litt uforutsigbar venstreradikaler.
Politisk karriere
I 1961 ble han innvalgt i Forbundsdagen fra Frankfurt. Matthöfer mente at størrelsen på statens gjeld var langt over det forsvarlige. Hans sparepolitikk ble møtt med demonstrasjoner og førte til slutt til hans fall som minister.[7] Herbert Wehners kritikk var kraftig: «En finansminister som ikke er i stand til å skaffe en milliard ekstra for Forsvaret, viser at han ikke er oppgaven voksen.» ("Ein Finanzminister, der nicht in der Lage ist, eine Milliarde zusätzlich für die Bundeswehr zu beschaffen, zeigt, dass er den Anforderungen seines Amtes nicht gewachsen ist").[8] Matthöferers egen form var sakligheten; «Matthöfer mangler enhver tilbøyelighet til patos», ifølge Helmut Schmidt.[7]
Referanser
Eksterne lenker
- (en) Hans Matthöfer – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (de) Verk av og om Hans Matthöfer i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Majid Sattar: Krisenmanager ohne Pathos. Zum Tode von Hans Matthöfer. I: Frankfurter Allgemeine Zeitung fra 15./16. november 2009.
- Zeit.de: Der Sparer
