Hefei

Fra 700-tallet til 500-tallet f.Kr. var det en rekke småstater i Hefei-området, men de ble etter hvert erobret av kongeriket Chu. Det er gjort rike arkeologiske funn fra disse tidene.

Havnet Hefei ble gitt da Han-dynastiet organiserte området som fylke på 100-tallet f.Kr.. Fra 200-tallet til 500-tallet e.Kr. var dette et viktig grenseområde som de nordkinesiske og sørkinesiske riker ofte kjempet om; det førte til både omskiftende navn og administrative ordninger. I de tre rikers tid stod det ikke mindre enn fem slag om byen. I det største skal ifølge senere historiografi generalen Zhang Liao fra kongeriket Wei med 800 kavalerister ha klart å beseire en hær på 200 000 mann fra kongeriket Wu.

Under Sui-dynastiet (581–618) og Tang-dynastiet (618–907) var det sete for prefekturet Lu, og var kjent under det navnet frem til 1400-tallet. Under Ming- og Qingdynastiene het byen Luzhou (庐州).

Byen var en kort tid provinshovedstad for Anhui mellom 1853 og 1862. Den skiftet navn til Hefei fylke i 1912. Etter den kinesiske seier etter den annen sino-japanske krig ble Hefei i 1949 atter hovedstad for Anhui.

I 1912 ble Tianjin-Pukou-jernbanen bygget, og den hadde trasé et stykke øst for Hefei. Dermed var Hefei mer i bakevjen, og byen Bengbu overtok mye av dens betydning. Men årene 1932–36 bygde et kinesisk selskap en jernbane som i sørvest knyttet Hefei til Yuxikou (ved floden Yangtze på motsatt bredd for Wuhu), og i nord knyttet byen til elven Huai He ved byen Huainan. Selv om jernbanen primært var bygd for å kunne utvikle de rike kullforekomstene nord i Anhui, medførte den at Hefeis økonomi fikk en ny oppblomstring ved at den kunne levere sine produkter til Wuhu og Nanjing.

Før var Hefei mest et administrativt senter og stille regional markedsby for det fruktbare landbruksområdet særlig sør for byen. Her ble det handlet med hvete, bønner, bomull og hamp, og det var bygd opp foredlingasindustri for klær, lærvarer, bambusprodukter og jernvarer.

Fra et folketall på rundt 30 000 midt i 1930-årene vokste byen til mer enn det tidoble i løpet av de påfølgende tyve år. Da den overtok som provinshovedstad etter Anqing i 1949 ble dens administrative rolle styrket. Men det meste av veksten skyldtes industriutvikling. Hefei fikk bomullsindustri, kullkraftverk, maskinindustri, aluminiumsverk, og kjemisk industri, blant annet av kjemisk gjødsel. Flere universiteter ble grunnlagt i byen.

Byprefekturet Hefei hadde frem til august 2011 jurisdiksjon over 4 distrikter (区 qū) og 3 fylker (县 xiàn). Senere er byfylket Chaohu fra det da oppløste byprefekturet Chaohu tilkommet.

Kart
#	Navn	Hanzi	Hanyu Pinyin	Befolkning (2003 est.)	Areal (km²)	Tetthet (/km²)
Distrikter
1	Luyang	庐阳区	Lúyáng Qū	400 000	140	2 857
2	Yaohai	瑶海区	Yáohǎi Qū	400 000	189	2 116
3	Shushan	蜀山区	Shǔshān Qū	370 000	129	2 868
4	Baohe	包河区	Bāohé Qū	460 000	197	2 335
Fylker
5	Changfeng	长丰县	Chángfēng Xiàn	780 000	1 925	405
6	Feidong	肥东县	Féidōng Xiàn	1 070 000	2 145	499
7	Feixi	肥西县	Féixī Xiàn	960 000	2 186	439

Kinas riksvei 206 løper fra kystbyen Yantai til kystbyen Shantou i provinsen Guangdong. Den løper gjennom provinsene Shandong, Jiangsu, Anhui, Jiangxi og til slutt Guangdong.

Kinas riksvei 312 løper gjennom området. Den fører fra Shanghai og ender på grensen mot Kasakhstan, og passerer blant annet Suzhou, Nanjing, Hefei, Xinyang, Xi'an, Lanzhou, Jiayuguan og Ürümqi.

• Offisielt nettsted
• (en) Hefei – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) 合肥 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons