Heini Klopfer-bakken
Heini Klopfer-bakken (tysk: Heini-Klopfer-Skiflugschanze) er en skiflygingsbakke i Oberstdorf i Tyskland. Bakken ligger i dalen Birgsautal (også kalt Stillachtal) sør for Oberstdorf, og har identisk størrelse som Kulm i Bad Mitterndorf. Bakken har K-punkt 200 meter og bakkestørrelse 235 meter.[1] Bakkerekorden er 242,5 meter, satt av Domen Prevc (Slovenia) i kvalifiseringen til den individuelle konkurransen 20. mars 2022. Skiflygingsbakken har en tilskuerkapasitet på 40 000 og er eid av Skiclub 1906 Oberstdorf.
| Heini Klopfer-bakken (Heini-Klopfer-Skiflugschanze) | |||
|---|---|---|---|
 Heini Klopfer-bakken i februar 2008 | |||
| Sted |  Oberstdorf | ||
| Konstruktør, arkitekt | Claus-Peter Horle | ||
| Åpnet | 1950 | ||
| Siste større ombygging | 2016 | ||
| K-punkt (bakkest.) | K200 (HS235) | ||
| Anerkjent bakkerekord | 242,5 m –  Domen Prevc, 20. mars 2022 | ||
| Tilskuerkap. | 40 000 | ||
 Heini Klopfer-bakken 47°22′31″N 10°16′09″Ø | |||
 Heini Klopfer-bakken(Heini-Klopfer-Skiflugschanze) på Commons | |||
Tårnet av spennbetong er et landemerke i området, og omtales iblant av lokalbefolkningen som «Det skjeve tårn i Oberstdorf». I tårnet er det varmestue og smøreboder, toalett og kiosk, samt en 75 meter lang skråheis med plass til tolv personer og ski. Plattformen på toppen har plass til 100 personer.[2] Tårnet er tegnet av arkitekt Claus-Peter Horle fra Oberstdorf.[3]
Historie
I årene etter 2. verdenskrig ble tyske idrettsfolk i stor grad utestengt fra konkurranser i utlandet, blant annet vinter-OL i St. Moritz i 1948 og skiflyging i rekordbakken i Planica. Tre skihoppere fra Oberstdorf, Sepp Weiler, Heini Klopfer og Toni Brutscher, tok initiativet til å få bygd en skiflygingsbakke i Oberstdorf. Tre andre steder, Baiersbrunn, Bayerisch Gmain og Ruhpolding, tok opp kampen om å få bygd kjempebakken hos seg. Baiersbrunn og Bayerisch Gmain trakk seg, mens Oberstdorf vant 19-3 over Ruhpolding i en avstemning i det bayerske skiforbundet i februar 1949, og det ble vedtatt at skiflygingsbakken skulle bygges i Oberstdorf.
Bakken ble tegnet av Heini Klopfer, som av yrke var arkitekt.[4] Byggingen tok 5 måneder, og bakken ble først prøvd den 2. februar 1950. Første hopper var Klopfer, som nådde 90 meter. I den første skiflygingsuka satte østerrikeren Willi Gantschnigg verdensrekord med 124 meter den 28. februar 1950.[5] De neste dagene ble rekorden forbedret to ganger. Sepp Weiler hoppet 127 meter 2. mars, og dagen etter hoppet svensken Dan Netzell 135 meter.
Fra starten av måtte hopperne kvalifisere seg i renn i den mindre Schattenbergbakken (som fra 1953 ble brukt under den nystartede tysk-østerrikske hoppuka) før de fikk lov til å hoppe i skiflygingsbakken i Oberstdorf. De tre første skiflygingsukene var det ikke stildømming i skiflygingsbakken, men fra og med skiflygingsuka i 1955 ble det gitt stilkarakterer og poengene ble regnet ut på samme måte som i andre hoppbakker.[6]
Foran skiflygingsuka i 1970 ble bakken oppkalt etter Heini Klopfer, som døde i november 1968, bare 50 år gammel. Han var ikke bare en av initiativtakerne til å få bygd skiflygingsbakken i Oberstdorf, han var også hoppbakkearkitekt i FIS, og tegnet omtrent 250 hoppbakker.[7]
Bakken er utbygd i to omganger, i 1972 og 1997-1999. Opprinnelig hadde bakken ovarenn (tårn) av tre, men det ble revet og erstattet av en betongkonstruksjon i 1972. Ved senere ombygginger er blant annet bakkeprofilen blitt justert, og bakken er blitt utvidet ved at sletta har blitt gravd ut. Skiflygingsbakken ble i 2008 utstyrt med flomlysanlegg.
Bakken er en mordkatapult
Hopper Horst Queck etter at to hoppere hadde falt stygt i skiflygingsuka 1970[8]
Før innføringen av verdenscupen ble det arrangert skiflygingsuke i bakken i 1950, 1951, 1952, 1955, 1958, 1961, 1964, 1967, 1970, 1976 og 1979. Bakken har vært arena for VM i skiflyging seks ganger, i 1973, 1981, 1988, 1998, 2008 og 2018. Siden 1980 har alle renn i bakken utenom verdensmesterskapene inngått i verdenscupen.
Foto: Kamil Suchożebski
Skiflygingsuka i 1970 ble avbrutt etter to stygge fall. Jugoslaven Vinko Bogatajs spektakulære fall på hoppet gjorde ham kjent i USA, etter at fallet i mange år ble brukt som en fast del av åpningssekvensen til sportsprogrammet Wide World of Sports på fjernsynsnettverket ABC.[9]
Heini Klopfer-bakken regnes i dag som en relativt sikker skiflygingsbakke. Kulen og unnarennet er omgitt av skog, og det gjør bakken nokså lite ømfintlig for sidevind, som ellers kan være et problem i store hoppbakker.
Skiflygingsbakken ble ombygd før verdenscuprennene i februar 2017 og VM i skiflyging i 2018 som ble arrangert i bakken. Betongkonstruksjonen som utgjør tilløpet ble kraftig endret og forkortet, samtidig som bakken ble forlenget opp mot det nye tilløpet. I tillegg ble bakken utvidet i overgangen mot sletta. Nye tribuner var også på plass til verdenscuprennet i februar 2017. Ny hillsize var 225 meter med kritisk punkt på 200 meter.
Etter at FIS i 2017 justerte reglene for fastsettelse av K-punkt og bakkestørrelse, fikk Heini Klopfer-bakken endret bakkestørrelse til 235 meter, uten at det var gjort noen videre utbygging av selve bakken. Den har dermed samme bakkestørrelse som Kulm (Bad Mitterndorf), men litt mindre enn bakkene i Vikersund og Planica.[1][10]
Verdensrekorder og bakkerekorder
Det har til sammen blitt satt 20 verdensrekorder i skiflygingsbakken i Oberstdorf. Bare den nåværende og tidligere skiflygingsbakken i Planica (til sammen) har flere verdensrekorder. Den siste verdensrekorden i Oberstdorf ble satt av finske Matti Nykänen med 185 meter den 17. mars 1984. Gjeldende bakkerekord er 242,5 meter, satt av Domen Prevc (Slovenia) 20. mars 2022.
|
|
Renn
Referanser
Hovedkilder
- Skifliegen-Oberstdorf.com (offisiell side)
- Skisprungschanzen-Archiv: Oberstdorf (Skiflugschanze)
- Sepp-Weiler.com (med blant annet bakkens historie)
- Skiclub 1906 Oberstdorf: Heini-Klopfer-Skiflugschanze Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine.
- FIS: Resultater[død lenke]
Eksterne lenker
- (en) Heini-Klopfer-Schanze – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
