Helleristningene på Evenhus

Bergkunstfeltet ligger 23 meter over havet.^[2] Det er spredt på flere flater som ligger i et område på 20 x 60 meter like øst for gården Evenhus og ungdomshuset Solvang, som sto ferdig i 1960. De første ristningene som ble oppdaget, to elgfigurer, ligger i dag bare noen meter fra ungdomshuset. Etterhvert ble flere delfelt og flater oppdaget. Professor Gutorm Gjessing beskrev i alt 82 figurer i 1936,^[2] mens man i dag regner med omkring 100 figurer.^[3]

I og med landhevningen rundt Trondheimsfjorden, dukket området med ristningsbergene opp av havet omkring 1800–1200 f.Kr. Bergkunstforskeren Heidrun Stebergløkken mener at feltet ikke kan være eldre enn 1300 f.Kr., det vil si eldre bronsealder.^[4] Dette gjør Evenhusfeltet til et av de yngste feltene med veideristninger.

Den ytterste delen av Frostaneset, med Valberg og Evenhus utgjorde da ei øy adskilt fra resten av Frosta med et grunt sund.^[5] Den øya som Frostaneset da utgjorde, var synlig fra begge sider av Trondheimsfjorden. Bergkunstfeltet må ha vært iøynefallende, og var trolig et egnet samlingssted.^[6] I dag ligger ristningene 750 meter fra sjøen,^[2] men det er vanlig å tenke seg at de lå i strandkanten da de ble laget og tjente sin funksjon.

En spydspiss av skifer ble funnet i 1872 på gården Valberg, i nærheten av bergkunstfeltet.^[7][8] Spydodden og spydet kan ha egnet seg til jakt på nise.^[6]

De første helleristningene her ble oppdaget av journalist Johan Vinge i mai 1918,^[9] og kort tid etter kartlagt av Theodor Petersen fra Vitenskapsmuseet. Han var i 1920-åra praktisk talt alene om å dokumentere bergkunst i Norge.^[5] Den første dokumentasjonen var avisintervjuer med Petersen.^[10][11] Senere presenterte Petersen Evenhus-feltet i en artikkel i tidsskriftet Naturen og på nordiske arkeologkonferanser i København og Helsingfors.^[12] Etter Petersen overtok Gutorm Gjessing arbeidet med bergkunst. Han besøkte Frosta i 1935, og utga den første samlede presentasjonen av Evenhus i sin bok Nordenfjelske ristninger (1936).^[2] Gustaf Hallström beskrev Evenhus i sin bok Monumental art of northern Europé from the stone age. 1. The Norwegian localities (1938), men hadde ikke besøkt stedet, og bygget på Gjessings dokumentasjon.^[5] Etter Gjessing/Hallström er professor Kalle Sognnes' artikkel fra 2011 den neste oversiktsartikkelen om Evenhus.^[5] I alt er helleristningene på Evenhus omtalt i mer enn 60 bøker og artikler^[13]

Hovedfeltet og tre andre mindre flater med ristninger ligger på ulike sider av en kalottformet berghammer. Fire andre, mindre flater med ristninger ligger på separate svaberg 6–10 meter fra hovedfeltet.^[2]

Hovedfeltet ligger på en vestvendt bergflate på 8 x 3 meter med 20° helning.^[2][14] Det omfatter over femti figurer.^[6] Sognnes skriver at «På de aller fleste helleristningsfelt i Trøndelag er de enkelte figurene plassert pent ved siden av hverandre, men på dette feltet er figurene delvis plassert oppå hverandre og gir et heller forvirrende inntrykk.»^[5]

Hovedfeltet er dominert av båter og hvalfigurer. De framstår som tilfeldig plassert på berget, med to unntak. To små hvaler er plasserte inne i hver sin båt, og i en av båtene er det også et menneske.^[14] Den største av båtene på hovedfeltet er 1,2 m mellom stavnene. Stavnene er 18 og 52 cm høy, mens skrogets største høyde er 27 cm.^[2] Andre båter er mellom 80 og 90 cm lange. De fleste av hvalfigurene er niser, men en av figurene er identifisert som en spekkhogger.^[14][6] Spekkhoggeren er 2 m lang, og 57 cm høy.^[2] Den største av nisene er 133 cm lang og 57 cm høy. Den største elgfiguren midt på hovedfeltet er 114 cm lang, og 79 cm på det høyeste.

På samme måte som hovedfeltet inneholder også sidefeltene en blanding av hjortedyr, sjødyr og båter. På en bergflate nær samfunnshuset finnes tre helt utviklede hjortedyr. Disse tre er blant de mest kjente figurene fra Evenhus, skrev Gjessing i 1936.^[2]

Gjessing finner båter både av «bronsealdertypen» og «steinaldertypen» på Evenhus. Han peker på at stevnene er utsvingede og høyere enn skroget, og at de synlige spantene gjør at det trolig er snakk om skinnbåter.^[2] Kjell Brevik skriver at «Evenhus er av stor betydning for vår forståelse av båtteknologien i de eldste tider. Sammen med de beskrevne dyrefigurene på hovedfeltet opptrer nemlig hele 28 mer eller mindre fullstendige båtfigurer», og at «[f]lere detaljer som er fremhevet på noen av båtfigurene på Evenhus gir oss fornemmelsen av det er tale om skinnbåter der behandlet dyreskinn er trukket over et skjelett av tre.»^[6] Skroget på Evenhus-typen er rektangulært med korte stavner som bare så vidt løfter seg over skroget med to parallelle linjer. Inne i selve skroget kan det noen ganger være et par loddrette linjer og sjeldnere noen vassrette. Dette kan være tekniske detaljer ved båttypen, for eksempel skott.^[6]

De fleste båtene på feltet er av steinaldertypen. På flaten nærmest samfunnshuset finnes imidlertid resten at en båt «av sikker bronsealdertype».^[2]

Den sammensetningen av ulike arter sjødyr og landdyr som finnes på dette feltet, gjenspeiler fangstlivet på sjø og land på stedet.^[15]

Professor Anders Hagen mener at noen av båtfigurene på Evenhus kan sees som en serie konstruksjonsskisser av båter som må ha vært i bruk i området.^[15] Hagen oppfatter det som skinnbåter med fire-sidede skrog og rette stavner.^[15] Professor Einar Østmo oppfatter også båtene som skinnbåter.^[16]

Professor Kalle Sognnes bruker uttrykket «Evenhus-stilen» for å beskrive den vanligste stilgruppen av dyrefigurer i midt-norsk bergkunst.^[14] Stilen kjennetegnes av stiliserte, ikke-naturalistiske dyrefigurer som er mye mindre enn naturlig størrelse. I denne stilen er det heller ikke skravert/fylt opp i dyrekroppen innenfor konturlinjene.^[14] Hjortedyrene på Evenhus er hugget/tegnet med hodet og kroppen i én linje, og med ørene og beina lagt til etterpå. Tegneren var «lite interessert i frambein».^[17]

Sognnes mener at ristningene delvis, men ikke fullt ut, kan forstås som et uttrykk for en sjamanistisk praksis. Sognnes mener videre at totemisme kan være en forklaringsmodell; dette at en gruppe mennesker oppfatter et slektskap mellom sin gruppe og bestemte dyrearter. På Evenhus-feltet kan det se ut som om den største elgen på hovedfeltet er den eldste figuren, og at mindre sjødyr og hjortedyr er plassert i dialog med, og i forhold til denne.^[5][18] Sjødyr og hjortedyr kan tenkes å ha representert to ulike klaner som møttes på dette stedet for felles seremonier.^[5] Fuglefigurer som finnes på andre bergkunstfelt i Trøndelag, kan ha representert en tredje klan.

Båtfigurene på feltet er derimot tegnet inn på berget uten å ta hensyn til de andre figurene. Dette gjelder både her og i enda sterkere grad på Bardalfeltet lenger nord i Trondheimsfjorden. Båtfigurene på Evenhus kan være et tredje totem som representerer en tredje klan.^[5] Eller det kan være «bronsealderens helleristere som demonstrativt har laget sine ristninger på et berg […] uten å ta hensyn til det eldre skiktet av ristninger.»^[5]

Førsteamanuensis og arkeolog Heidrun Stebergløkken siterer Britta Lindgren som har pekt på at det ikke er samsvar mellom de motivene som finnes på veideristningene, og det man vet om kostholdet i steinalderen.^[19][20] Stebergløkken finner en tvetydighet i bergkunstmotivene som kan være en nøkkel til å forstå fortidens sosiale og rituelle bruk av bergkunstfeltene. Møtet mellom motsetningene sjø og land kan ha vært meningsbærende. Stebergløkken peker også på at mange av de strand-nære bergkunstfeltene kan være vanskelige å se fra sjøen, men har god utsikt til sjøen.^[19]

Det er informasjonstavler på stedet. Området inngår i turstien «Frostastien».^[21]

Evenhus inngår i Trøndelag fylkeskommunes formidlingsprosjekt Bergkunstreisen.^[22] Siden 2005 har Vitenskapsmuseet og fylkeskommunen behandlet feltet som en del av Riksantikvarens bevaringsprogram for bergkunst. Man sprayer ristningsfeltet med etanol for å hindre planter, mose og alger i å bryte ned berget. Vinterstid dekkes bergflaten med byggfolie og pvc-duk med innsveiset isolasjonsmatte.^[23][24]

• Gutorm Gjessing (1936). Nordenfjelske ristninger og malinger av den arktiske gruppe. Aschehoug. s. 82-103,. 
• Anders Hagen (1990). Helleristningar i Noreg. Samlaget. s. 107-112. ISBN 8252131549. 
• Per G. Klem (2011). «Hvordan var helleristningsbåtene bygget?». Årbok for Norsk maritimt museum. s. 75-98. 
• Theodor Pedersen (1920). «Meddelelser fra stenalderen i det nordenfjeldske Norge». Aarbøger for nordisk oldkyndighed og historie. København: Det Kongelige Nordiske Oldskriftselskab. s. 18-35. 
• Theodor Petersen (1922). «Fra hvilken tid stammer de naturalistiske helleristninger?». Naturen. Oslo: Universitetsforlaget. s. 88-108. 
• Theodor Petersen (1926). «Nye fund fra det nordenfjellske Norges helleristningsområde». Finska Fornminnesföreningens Tidskrift. Helsingfors. s. 23-44. 
• Kalle Sognnes (1994). «Ritual Landscapes: Toward a Reinterpretation of Stone Age Rock Art in Trøndelag, Norway». Norwegian archeological review 27. 
• Kalle Sognnes (1996). «Det religiøse landskapet : ideologiske skiftninger gjennom 7000 år». Spor – fortidsnytt fra Midt-Norge, nr 2, 1996; side 10-14. (pdf)
• Kalle Sognnes (1999). Det levende berget. Tapir. ISBN 8251915201. 
• Kalle Sognnes (2009). «Fra Bøla til Holtås – hvordan tegne en elg?». Nord-Trøndelags historielags årbok, pp. 161-168.
• Kalle Sognnes (2010). «Å tegne elger på berg : en håndbok fra steinalderen». Spor – fortidsnytt fra Midt-Norge, nr 1, 2010; side 16-19. (pdf)
• Kalle Sognnes (2011). «På en holme i Trondheimsfjorden : helleristningene på Evenhus i Frosta». Nord-Trøndelags historielags årbok, pp. 73-84.
• Heidrun Stebergløkken (2010). «Bergkunsten i Trøndelag : et grenseområde». Nord-Trøndelags historielags årbok, pp. 53-66.
• Einar Østmo (1998). «Hester, båter og menn : en statusrapport fra bronsealderen». Viking. Oslo: Norsk arkeologisk selskap. s. 71-97. 

• (no) «Evenhus, Bergkunst». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
• (no) Kjell Brevik: Blant båter, kvaler og elger på Evenhus; Digitalt museum / Bergkunstmuseet, 15. oktober 2014
• (no) Helleristninger Evenhus; visitfrosta.no
• Billeder fra Evenhus; heimskringla.no
• Evenhus; bilder og engelsk/finsk tekst, ismoluukkonen.net