Henny Moan
Henny Elisabeth Moan (1936–2024)[7] var en norsk skuespiller. Hun var fra 1950-årene en av norsk films og teaters fremste kvinnelige skuespillere.
Henny Moan | |||
---|---|---|---|
Født | Henny Elisabeth Moan 22. feb. 1936[1][2] Talvik | ||
Død | 8. sep. 2024[3] (88 år) | ||
Beskjeftigelse | Skuespiller, politiker | ||
Ektefelle | André Bjerke (1959–1972)[4] | ||
Partner(e) | Ole Paus (1973–1976)[5] | ||
Barn | Vilde Bjerke[6] | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Amandakomiteens ærespris (2010) | ||
IMDb | IMDb | ||
Hun debuterte ved Det norske teatret i 1955 og slo gjennom med roller i de klassiske filmene Ni liv (1957) og De dødes tjern (1958). Hun hadde sentrale kvinneroller på Nationaltheatret, Fjernsynsteatret og Oslo Nye Teater. Hun ble kjent for et bredt publikum for sine mange tolkninger av Henrik Ibsens kvinneroller for Fjernsynsteatret i 1960- og 1970-årene: «Rebekka West» i Rosmersholm (1966), «Irene» i Når vi døde vågner (1973) og «Helene Alving» i Gengangere (1978).[8] Hun spilte Edvarda i NRKs TV-serie Benoni & Rosa (1975). Hun var gift med André Bjerke og samboer med Ole Paus.
Bakgrunn og utdannelse
Henny Moan ble født 22. februrar 1936 i Talvik i Alta.[9] Hun vokste opp i Narvik og Gratangen; oppveksten var preget av andre verdenskrig.[9] Som 17-åring ble hun tatt opp i det første kullet ved Statens Teaterskole i 1953.[10]
Karriere
Hun debuterte i Federico García Lorcas skuespill Yerma ved Det norske teatret i 1955.[9] Samme året medvirket hun i Arne Skouens Barn av solen som var hennes debutfilm. Samarbeidet med Skouen fortsatte med filmen Ni liv, en film som ble Oscar-nominert i klassen for beste utenlandske film.[11] Deretter fulgte en av norsk films klassikere De dødes tjern.
Hun var ansatt ved Det Nye Teater, Fjernsynsteatret, Nationaltheatret, Oslo Nye Teater og Det norske teatret i 1978. Moan tolket de fleste store kvinneroller som Jeanne d’Arc, Kameliadamen, Frøken Julie og de fleste av Henrik Ibsens store kvinneroller. I 1988 var hun medgrunnlegger av Hamsun-Selskapet.[trenger referanse] Hun fremstilte den skarpsindige og bestemte Leda i sicence-fiction-serien Blindpassasjer fra 1978.
Hennes siste rolle var i Ad Astra i januar 2007–mai 2008; dette var avskjedsforestillingen hennes på Det Norske Teatret.[12]
Moan representerte Arbeiderpartiet i Bærum kommunestyre 1972–1975.[8]
Familie
Under innspillingen av De dødes tjern traff hun dikteren André Bjerke som hun var gift med fra 1959 til 1972 og fikk datteren Vilde Bjerke med.[13][14][15] Nyttårsaften 1971 møtte hun den elleve år yngre Ole Paus, som hun var samboer med 1973–1976 og fikk en sønn med.[16][17] Ole Paus har sagt at Moan introduserte ham til et etablert kunstnermiljø:
Henny åpnet en verden som jeg overhodet ikke hadde vært i nærheten av. Hun tok meg inn i teaterverdenen, inn i litteraturverdenen, inn i musikkverdenen, og alle hennes venner ble mine venner. En vanvittig generøsitet. Hvis det er noen jeg kan takke for at livet ble som det ble, er det Henny Moan.
Hun bodde nesten 60 år i «kunstnervillaen» Bjerkelundsveien 45 i Bærum, i en bolig hun delte med både André Bjerke og Ole Paus, og der også Jens Bjørneboe bodde hos henne og Paus i 1970-årene.[20] Bjørneboe var André Bjerkes fetter, og hans andre ektefelle Tone Bjørneboe hadde også tidligere vært kjæreste med Bjerke.[21]
Død
Moan døde 8. september 2024 og ble begravet i Kristensamfunnet i Oslo (Mikaelkirken) 13. september samme år.[22]
Priser og utmerkelser
I 2020 ble Moan utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden «for sin fremragende innsats for norsk kunst- og kulturliv».[23]
I årenes løp mottok hun også følgende priser og utmerkelser:
- Statens kunstnerstipend
- Oslo bys kulturstipend
- Æresmedlem i Norsk Skuespillerforbund.
- Aase Byes ærespris 2006
- Nordprofilprisen 2007
- Amandakomiteens ærespris 2010
- Kommandør av St. Olavs orden 2020[24]
Filmografi
- 1955 Barn av solen – Kari
- 1956 Litet bo – Li
- 1956 På solsiden – Wenche, Hartvigs søster
- 1956 Sju vackra flickor – Sonja Lund
- 1957 Ni liv – Agnes
- 1958 De dødes tjern – Liljan Werner
- 1958 Pastor Jarman kommer hjem – Lilly
- 1958 Ut av mørket
- 1959 Herren og hans tjenere – Menighetssøster
- 1960 Omringet – Frimanns kjæreste
- 1962 Gengangere – Regine Engstrand
- 1962 Kalde spor – Ragnhild
- 1962 Velkomstmiddag – Cecilia
- 1964 Klokker i måneskinn – Skuespillerinnen
- 1966 Falne engler – Jane Banbury
- 1966 Leke med ilden – Sønnens kone
- 1966 Rosmersholm – Rebecca West
- 1967 Musikanter – Tora, tannlegefrue
- 1969 Taxi – Eva Donizetti (TV-serie, episoden «Det lukkede rom»)
- 1973 Benoni og Rosa – Edvarda (TV-serie)
- 1973 Når vi døde vågner – Irene von Satow
- 1975 Hedda Gabler – Fru Elvsted
- 1977 Øyeblikket – Stine
- 1978 Blindpassasjer – Leda (TV-serie)
- 1978 Gengangere – Fru Helene Alving
- 1979 Rallarblod – Skinnfellmarja
- 1979 Tante Ulrikke – Tante Ulrikke
- 1985 Papirfuglen – Arkadina
- 1993 Sigrid Undset - et kvinneliv
- 1995 Kristin Lavransdatter – Ragnfrid
- 1995 Amalies jul – Frøken Gran (TV-serie)
- 1996 Spor – Dame (Kortfilm)
- 1997 Barbara – Magdalene
- 1997 Livets dans (Stemme)
- 1998 Thranes metode – Thranes mor
- 2005 En stein i veien (Kortfilm)
- 2003 Tur & retur – Bestemor
- 2004 Siste stopp – Rakel (Kortfilm)
- 2007 O' Horten – Svea
- 2010 Orkestergraven – Johanne (TV-serie)
- 2010 Kommandør Treholt & Ninjatroppen – Fortellerstemmen
- 2017 Vincent – Signe (Kortfilm)
Referanser
Eksterne lenker
- (en) Henny Moan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Henny Moan på Internet Movie Database
- (no) Henny Moan hos Nationaltheatret
- (no) Henny Moan hos Sceneweb
- (sv) Henny Moan i Svensk Filmdatabas
- (da) Henny Moan på Filmdatabasen
- (da) Henny Moan på danskefilm.dk
- (da) Henny Moan på danskfilmogtv.dk
- (en) Henny Moan hos The Movie Database
- Henny Moan, Ole Paus og sønnen Sole i Bjerkelundsveien, januar 1975 Arkivert 5. mars 2021 hos Wayback Machine.