Henry Paget, 1. marki av Anglesey

britisk politiker

Henry William Paget, 1. marki av Anglesey, (født 17. mai 1768 i London, død 29. april 1854 i London), kjent som lord Paget mellom 1784 og 1812 og som jarl av Uxbridge mellom 1812 og 1815, var en britisk general, sønn til Henry Paget, 1. jarl av Uxbridge.

Henry Paget, 1. marki av Anglesey
Født17. mai 1768[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
London
Død29. apr. 1854[5][1][2][3]Rediger på Wikidata (85 år)
London
BeskjeftigelsePolitiker, militært personell, duellant Rediger på Wikidata
Embete
  • Member of the 4th Parliament of the United Kingdom (4th Parliament of the United Kingdom, Milborne Port, 1807–1812)
  • Irlands stattholder
  • member of the 1st Parliament of the United Kingdom (1st Parliament of the United Kingdom, Milborne Port, 1801–1802)
  • member of the 2nd Parliament of the United Kingdom (2nd Parliament of the United Kingdom, Milborne Port, 1802–1804)
  • member of the 3rd Parliament of the United Kingdom (3rd Parliament of the United Kingdom, Milborne Port, 1806–1807)
  • member of the 17th Parliament of Great Britain (Storbritannias 17. parlament)
  • member of the 18th Parliament of Great Britain (Storbritannias 18. parlament) Rediger på Wikidata
Utdannet vedChrist Church
Westminster School
EktefelleCaroline Campbell, Duchess of Argyll (1795–)[6][7]
Charlotte Paget, Marchioness of Anglesey (1810–)[6][7]
FarHenry Paget[6][8]
MorJane Champagné[6][8]
Søsken
8 oppføringer
Edward Paget[6]
Charles Paget[6]
William Paget[6]
Berkeley Paget
Arthur Paget[6]
Jane Stewart, Countess of Galloway[6]
Lady Mary Paget[6]
Lady Caroline Paget[6]
Barn
14 oppføringer
Clarence Paget[6][8]
Lord Alfred Paget[6]
Mary Paget
Henry Paget, 2nd Marquess of Anglesey[6][8]
William Paget[8]
Lord George Paget[6][8]
Lady Augusta Paget[8]
Lady Caroline Paget[6][8]
Lady Jane Paget[6][8]
Lord Arthur Paget[8]
Lady Georgina Paget[8]
Lady Agnes Paget[6][8]
Emily Paget[8]
Lady Adelaide Cadogan[8]
PartiWhig
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
Kongeriket Storbritannia (–1801) (avslutningsårsak: Act of Union 1800)
GravlagtLichfield Cathedral
Utmerkelser
6 oppføringer
Ridder av den militære Maria Teresia-ordenen
Storkorsridder av Order of the Bath
Ridder kommandør av den militære Wilhelmsordenen (1815)
2. klasse av Sankt Georgsordenen
Hosebåndsordenen
Waterloo Medal

Henry Paget, 1. marki av Anglesey.
Paget ved Waterloo

Liv og virke

Bakgrunn, tidlige år

Han var eldste sønn av Henry Paget, 1st Earl of Uxbridge og hans hustru Jane Paget (født Champagné), datter av Arthur Champagné, Dean av Clonmacnoise i Irland,[9] Han ble utdannet ved Westminster School og ved Christ Church (Oxford) i Oxford.[10]

Paget ble i 1790 medlem av parlamentet som representant for Carnarvon, et sete han beholdt til 1796 da hans bror Edward ble valgt i hans sted. Så representerte han Milborne Port fra 1796 til han fratrådte i 1804, da han ble Steward av Chiltern Hundreds,[11] og atter igjen fra 1806 til januar 1810.

Napoleonskrigene

Han deltok som kavalerioffiser i de britiske krigene mot revolusjonens Frankrike og Napoleon I.

Han deltok i slaget ved Quatre Bras den 16. juni 1814; og to dager etter i slaget ved Waterloo der han førte han det engelske kavaleriet i et spektakulært stormritt mot Comte d'Erlons styrker som stanset og bidro til å knuse den franske hær. Et av de siste kanonskudd avfyrt under slaget traff Paget i hans høyre ben, som så måtte amputeres. Ifølge en anekdote skal han ha vært nøt hertugen av Wellington da han ble truffet, og skal ha utbrutt «By God, sir, I've lost my leg!» — og Wellington skal ga svart «By God, sir, so you have!»[12]

Ifølge sin aide-de-camp, Thomas Wildman, skal Paget ha smilt under amputasjonen og sagt: «I have had a pretty long run. I have been a beau these 47 years and it would not be fair to cut the young men out any longer.»[13]

Sagen som ble benyttet for å amputere foten er oppbevart ved National Army Museum.[14] Den aputerte foten ble gravlagt i hagen av huset hvor operasjonen skjedde. Stedet ble senere en slags merkelig helligdom. Besøkende fikk først se den blodige stolen og deretter eskortert ut i hagen hvor foten hadde fått sin egen gravstein.[15]

Paget ble kort etter Waterloo opphøyd til marki av Anglesey og mottok Hosebåndsordenen i 1818.

Etter fredsslutningen i 1815 deltok han i det politiske liv og var medlem av kabinettet 1827–28 og 1846–52. To ganger tjenestegjorde han som lordløytnant av Irland, 1828–29 og 1830–33.

Han døde av slag ved Uxbridge House i Burlington Gardens den 29. april 1854 o ble gravlagt i Lichfield-katedralen hvor et monument ble reist til hans ære.[16] Han ble etterfulgt av sin eldste sønn fra første ekteskap, Henry.[17]

Referanser

Litteratur

Eksterne lenker