Homo luzonensis

Homo luzonensis kan ha vært en selvstendig art av mennesker (Homo).

Det er kun gjort funn i Callao-hulen (engelsk Callao Cave) nord på øya Luzon i Filippinene. De første funnene av et fotbein ble gjort i 2010, men funnet ble da tolket som å være av et lite menneske. I 2011 og 2015 ble det gjort nye funn. Funnene ble første gang publisert som mulige funn av en egen art i 2019.^{[1] [2] [3]}

Det ble i 2011 og 2015 funnet rester etter to voksne og ett barn, som består av to fingerbein, to tåbein og sju tenner.^{[trenger referanse]} Til sammen med funnene fra 2010 er det 13 små funn.^{[trenger referanse]} Ut fra størrelsen på tennene er individene vurdert å ha vært relativt små av vekst.^{[trenger referanse]} Ut fra den enkle formen på tennene og formen på fotbeinet er individene vurdert å ikke å være mennesker.^{[trenger referanse]} Det har ikke vært mulig å trekke ut DNA-materiale fra funnene.

Ett av beina er datert til å være om lag 67.000 år gamle.^{[trenger referanse]}

Et hjortebein ble funnet i de samme sedimentene. Det har merker som ser ut som om det er kuttet med steinverktøy. Beinet kan være et tegn på at Homo luzonensis var redskapsmakere og jegere.^[4]

I 2018 ble det oppdaget steinredskaper og et slaktet nesehornskjelett som er mer enn 700.000 år gamle, ikke så langt fra Callao-hulen. På grunn av tidsgapet mellom funnene er det imidlertid vanskelig å si om det er noen sammenheng.^[5]

Øya Luzon må ha vært vanskelig for gamle homininer å nå, siden øya ikke har vært knyttet til fastlandet de siste 2.5 millioner år.