Ibn Yunus

Innen astrologien er han kjent for sine forutsigelser og for å ha forfattet Kitab bulugh al-umniyya, som tok for seg stjernen Sirius' heliakiske oppstigninger og om forutsigelser vedrørende disse ukedager etter de dager som det koptiske kalenders år startet på.

Ibn Yunus' mest kjente verk innen islamsk astronomi, al-Zij al-Kabir al-Hakimi (ca. 1000), var en håndbok med astronomiske tavler som omfattet svært nøyaktige observasjoner, mange av dem oppstilt etter bruk av meget store astronomiske instrumenter. Ifølge N. M. Sverdlov var Zij al-Kabir al-Hakimi «a work of outstanding originality of which just over half survives».^[8]

Yunus uttrykte slutningene i sitt zij uten matematiske symboler,^[9] men Delambre anførte i sin oversettelse fra 1819 av de hakemittiske tabeller at to av Ibn Yunus' metoder for å fastsette tiden fra solare eller stellare altituder var ekvivalente til de trigonometriske identitet ${\displaystyle 2cos(a)cos(b)=cos(a+b)+cos(a-b)}$ ^[10] identifisert i Johannes Werners 1500-talls-manuskript om koniske seksjoneriner. Disse anses nå som en av Werners formlwe, og var essensielle for utviklingen av prostafereser og logaritmer flere tiår senere.

Ibn Yunus beskrev 40 planetariske konjunksjoner og 30 måneformørkelser. Han beskrev for eksempel nøyaktig de planetariske konjunsjoner som fant sted i året 1000 som følger:

En konjunksjon av Venus og Merkur i Gemini, observert på den vestlige himmel: De to planeter var i konjunksjon etter solnedgang om kvelden [søndag 19. mai 1000]. Teden var om lag åtte ekvinoktiske timer etter middag søndag ... . Merkur var nord for Venus og deres latitudeforskjell var en tredel av én grad.^[11]

Moderne kunnskap om planetenes stilling bekrefter at hans beskrivelse og hans beregning av distansen som en tredels grad er ekstakt. Ibn Yunus' observasjoner om konjunjsner og eklipser ble benyttet i Richard Dunthornes og Simon Newcombs respektive bereggninger qv månens sekulære akselerasjoner.^[11][12]

Pendulum

Nyere encyklopaedier^[13] and popular accounts^[14] har gjentatt påstanden at Ibn Yunus benyttet et pendulum for tidberegninger, til tross for at det lenge har vært kjent at dette skyldes en feilaktighet fra 1684 av den saviliske professor i astronomi ved Oxford og arabisteb Edward Bernard.^[15]

• az-Zij al-Kabir al-Hakim
• Kitab al-bulugh umniyya
• al-ʿuqūd walsuʿūd fī awsāf al-ʿūd^[16]

• King, David A. (2007). «Ibn Yūnus: Abū al‐Ḥasan ҁʿAlī ibn ʿAbd al‐Raḥmān ibn Aḥmad ibn Yūnus al‐Ṣadafī». I Thomas Hockey; m.fl. The Biographical Encyclopedia of Astronomers. New York: Springer. s. 573–4. ISBN 9780387310220. CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl. (link) (PDF version)
• O’Connor, John og Robertson, Edmund F. «Ibn Yunus». MacTutor History of Mathematics archive. Universitetet i St. Andrews. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)

• King, David A. (2008) [1970-80]. «Ibn Yūnus, AbuʿL-Hasan ʿAlī Ibn ʿ Abd Al-Rahmān Ibn Yūnus Al Sadafī». Complete Dictionary of Scientific Biography. Encyclopedia.com. 
• Ibn Yunus Biography Arkivert 21. mai 2012 hos Wayback Machine.