Iosif Gurko

russisk offiser

Iosif Vladimirovitsj Gurko (russisk: Иосиф Владимирович Гурко, født 16. julijul./ 28. juli 1828greg. 28. juli 1828 i Novgorod, død 15. januarjul./ 28. januar 1901greg. i Sakharovo, guvernementet Tver) var en russisk offiser.

Iosif Gurko
Født16. juli 1828[1]Rediger på Wikidata
Novgorod
Død15. jan. 1901[1]Rediger på Wikidata (72 år)
Sakharovo[1]
BeskjeftigelsePolitiker, militært personell Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av statsrådet i det russiske imperium Rediger på Wikidata
Utdannet vedPasjekorpset (–1846)
EktefelleMarija Andrejevna Salias-de-Turnemir
FarVladimir Gourko
MorTatjana Aleksejevna Korf
BarnVladimir Gurko
Vasilij Gurko
Dmitry Gurko
NasjonalitetDet russiske keiserdømmet
Utmerkelser
21 oppføringer
Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen
1. klasse av Sankta Annas orden
2. klasse av Sankta Annas orden
3. klasse av Sankta Annas orden
Den hvite ørns orden
1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen
2. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen
3. klasse av Sankt Vladimirs orden
1. klasse av Sankt Vladimirs orden
Andreasordenen
Gullsverd for tapperhet
3. klasse av St. Georgordenen
1. klasse av Den røde ørns orden
2. klasse av Sankt Georgsordenen
Pour le Mérite
Den saksisk-ernestinske husorden
Takovo-ordenen
Sankt Aleksanders orden
Crucea „Trecerea Dunării”
Militærfortjenstkorset
Sankt Stanislaus-ordenen

Josif Gurko, tegning av Wilhelm Camphausen, 1878

Han var far til den russiske generalen Vasilij Gurko (1864-1937).[2]

Iosif Gurko ble offiser ved kavaleriet i 1846, og ble forfremmet til løytnant i 1857. Han var tsar Aleksander IIs adjutant i 1860, og ble forfremmet til oberst i 1861. I 1863 var han med på å slå ned et opprør i Polen, og i 1866 ble han utnevnt til kommandør av et husarregiment. Han ble generalmajor i 1867, og hadde kommandoen over ulike av keisergardens enheter i årene 1868-1873.[3]

Han ble general i 1878 og generalfeltmarskalk i 1894. Som kaptein deltok han i Krimkrigen 1853–56.

I den russisk-tyrkiske krig førte Gurko befalet over et detasjement som satte seg i besittelse av Sjipkapasset, slo tyrkerne ved Gornij Dubnjak den 24. oktober 1877, inntok Telisj 28. oktober og fullbyrdet dermed omringelsen av Osman Pasja i Plevna. Gurko ble deretter sjef for Gardekorpset og rykket med dette inn i Sofia den 4. januar 1878.[4]

Fra 1879 til 1880 var han generalguvernør i St. Petersburg.[5]

I 1882 ble han generalguvernør over Odessas militærdistrikt.[6] Han hadde denne stillingen til 1883. I 1883 ble han generalguvernør over Warszawa militærdistrikt i Polen. Han gikk av i 1894.[7][8]

Referanser