Irakiske tyrkere
Irakiske tyrkere, eller irakiske turkmenere som de også betegnes som, er den tredje største folkegruppen i Irak og regnes av det irakiske parlamentet som en av de tre grunnleggende etniske gruppene i Irak sammen med arabere og kurdere [1]. De utgjør anslagsvis rundt 2-3 millioner eller 6-10 % av befolkningen I Irak.[2] De er spredt over områder som omfatter blant annet Kirkuk, Arbil, Mosul, Tel Afer og Bagdad - et område som kalles Turkmeneli av aktivister. I Tel Afer (turkmensk: Telafir) utgjør turkmenere mer enn 90 % av befolkningen.[3]
Antall turkmenere
Ifølge den internasjonalt anerkjente folketellingen fra 1957 utgjorde turkmenere 9 % av befolkningen i Irak, mens kurdere utgjorde 13 % og resten var stort sett arabere.[4][5]. Estimatet på antallet turkmenere i dag varierer alt fra 3-13 %, men er stort sett anslått til å utgjøre 9 % av Iraks befolkning.[6]
Turkmener eller tyrker
Irakiske tyrkere (turkmenere) kan forveksles med turkmenere fra Turkmenistan. Ordet tyrker og turkmener har blitt brukt om hverandre i lang tid og fram til 1959 ble turkmenere registrert som tyrkere i Irak. Fra og med 1959 bestemte det irakiske regimet å kalle irakiske tyrkere offisielt for «turkmenere», og det var trolig et politisk forsøk på å isolere dem og få dem til å glemme deres forbindelser til Tyrkia. Siden den gang har både turkmenere og kurderne blitt utsatt for assimilasjonspolitikk.[trenger referanse] Assimileringstiltakene var sterkest under Saddam Husseins regime.
Assimilasjon og arabifisering av turkmenere
Turkmenere har sammen med kurdere blitt utsatt for assimilasjon og forfølgelser i Irak i mange år. Spesielt på 80-tallet var det stor arabisering av både turkmenere og kurdere i Irak. Tusener av turkmenere måtte flytte fra sine hjem i Turkmeneli i Nord-Irak som ledd i denne arabiseringen, spesielt i den turkmenske byen Kirkuk.[7] Etter det har mange turkmenere begynte å registrere seg som arabere, noe som vanskeliggjør estimeringen av antall turkmenere i Irak.[8] Turkmenske navn på byer, landsbyer, veier, skoler m.m. ble byttet ut med arabiske.[9]
Ifølge Iraks president Jalal Talabi, som selv er en kurder, var turkmenere i Kirkuk den mest undertrykte gruppen i Irak under regimet til Saddam Hussein.[10]
Kurdifisering av turkmenere og kurdiske forfølgelser
Turkmenere har blitt utsatt for angrep fra kurdiske grupper. I 1959 oppsto det blodige opptøyer i Kirkuk da det irakiske kommunistpartiet (ICP) holdt 1. mai-demonstrasjon, og det utviklet seg gatekamper som fikk en etnisk karakter. ICPs hovedsakelig kurdiske tilhengere drepte eller skadet hundrevis av turkmenere.[11] Denne hendelsen fikk senere betegnelsen Kirkukmassakren i 1959.[12][13] Saddam Hussein har senere reist statuer i Kirkuk av to turkmenere som ble drept av kurdere, trolig for å øke spenningen mellom kurdere og turkmenere.
På 90-tallet begynte også kurdifisering av turkmenere.[14] Human Rights Watch rapporterte i 2000 at medlemmer av det kurdiske partiet KDP hadde angrepet det turkmenske partiets lokaler i Erbil og drept 2 turkmenere.[15]
Siden 2003 har arabisering av turkmenere i enda større grad blitt erstattet av kurdifisering[16][17][18] Kurdere har av flere internasjonale organisasjoner blitt beskyldt for å tvangsflytte og forfølge [19]turkmenere fra Kirkuk og andre store byer i nordlige deler av Irak.[20][21] Kurdiske sikkerhetstyrker har også arrestert hundrevis av arabere og turkmenere. Flere av dem har blitt torturert.[22][23]
Språk
Irakiske turkmenere snakker oghuz-tyrkisk. Språket betraktes som en dialekt av aserbajdsjansk. Skriftspråket er det samme som blir brukt i Tyrkia, det vil si standard tyrkisk med latinske bokstaver. Historisk sett er ordet «turkmener» blitt brukt synonymt med tyrker.
I dag er turkmensk ett av de offentlige språkene i Kirkuk ved siden av kurdisk og arabisk, samt andre hvor turkmenere holder til. Dette er en rettighet slått fast av den nye grunnloven til Irak, paragraf 4.[24].
Historie
Den første store turkmenske bølgen til Irak skjedde allerede på slutten av 600-tallet. Turkmenere var kjent som gode riddere og krigere og kom til Irak som leiesoldater for muslimske herskere[25]. Den neste bølgen med turkmenere kom i forbindelse med seldsjukkenes inntog i Irak på begynnelsen av 1000-tallet, mens den tredje store bølgen av turkmenere kom etter at Irak var kommet under osmansk styre tidlig på 1500-tallet.
Kjente irakiske turkmenere
- İhsan Doğramacı, fysiker og akademiker, æresmedlem av organisasjoner som WHO og UNICEF.
- Abdurrahman Kızılay, kjent komponist, berømt for sanger om Kirkuk.
- Abdülvahab Barğaş, også kjent som "Haba", kjent sanger.
- Mehmet Ali Erbil, tyrkisk komiker, filmstjerne og programleder.
- Reha Muhtar, tyrkisk nyhetreporter og programleder
- Hijri Dede, lyriker
- Sinan Erbil, musiker
- Princess Fahrelnissa Zeid, malerkunstner
- Mehmet Türkmehmet, midtbanespiller for Diyarbakirspor
- Younis Mahmoud, fotballspiller og kaptein for Iraks landslag.