Jakob Ellemann-Jensen

Jakob Ellemann-Jensen (født 1973) er en dansk politiker, som representerer Venstre.

Jakob Ellemann-Jensen
Født25. sep. 1973[1]Rediger på Wikidata (50 år)
Hørsholm[1]
BeskjeftigelsePolitiker, offiser, jurist Rediger på Wikidata
Akademisk gradCand.merc.
Utdannet vedN. Zahles skole
Copenhagen Business School
FarUffe Ellemann-Jensen[2]
MorAlice Vestergaard
SøskenKaren Ellemann (halvsøster på fars side)
PartiVenstre (–2007)
Ny Alliance (20072008)[3]
Venstre (2010–)[4]
NasjonalitetKongeriket Danmark
UtmerkelserRidder av Dannebrogordenen (2021)[5]
Danmarks økonomiminister
22. august 2023–23. oktober 2023
RegjeringMette Frederiksen II
ForgjengerTroels Lund Poulsen
EtterfølgerTroels Lund Poulsen
Danmarks forsvarsminister
15. desember 2022–22. august 2023
(Troels Lund Poulsen var konstituert under Ellemann-Jensens sykemelding februar–august 2023)
RegjeringMette Frederiksen II
ForgjengerMorten Bødskov
EtterfølgerTroels Lund Poulsen
Venstres formann
21. september 2019–23. oktober 2023
ForgjengerLars Løkke Rasmussen
EtterfølgerStephanie Lose (fungerende)
Darnmarks miljø- og matvareminister
2. mai 2018–27. juni 2019
RegjeringLars Løkke Rasmussen III
ForgjengerEsben Lunde Larsen
EtterfølgerLea Wermelin
Mogens Jensen
Folketingsmedlem
18. juni 2015–23. oktober 2023
ValgkretsØstjyllands storkrets
15. september 2011–18. juni 2015
ValgkretsFyns storkrets

Han er sønn av Uffe Ellemann-Jensen, som var utenriksminister og formann i Venstre, og medielederen Alice Vestergaard.[6]

Han har militær og forretningsjuridisk utdannelse. Han tjenestegjorde som kaptein i IFOR i Bosnia-Hercegovina og arbeidet deretter som juridisk konsulent og avdelingsleder i selskaper som PwC, IBM og GN Store Nord.[6]

Han ble medlem av Folketinget i 2011 og formann i Venstre i 2019.[6][7] Han var miljø- og matvareminister fra 2018 til 2019.[6] Etter folketingsvalget i 2022 dannet Venstre regjering med Socialdemokratiet og Moderaterne, og Ellemann-Jensen ble visestatsminister og forsvarsminister. Han ble sykemeldt i februar 2023[8] og kom tilbake som økonomiminister i august samme år. To måneder senere trakk han seg helt tilbake fra politikken.[9]

Referanser

Eksterne lenker