James Lovelock

James Ephraim Lovelock (født 26. juli 1919 i Letchworth i England, død 26. juli 2022 i Abbotsbury i Dorset) var en britisk naturvitenskapsmann og miljøaktivist. Han er kjent for sin hypotese om jorden, kalt gaiahypotesen. Ifølge denne teorien oppfører jorden seg som en organisme, og betraktningsmåten kom til å «sette ord på en ny økobevissthet».^[11]

James Lovelock
Født		26. juli 1919[1][2][3] Letchworth Garden City
Død		26. juli 2022[4] (103 år) Abbotsbury
Beskjeftigelse		Biolog, kjemiker, universitetslærer, mytograf, økolog, miljøverner, science fiction-forfatter, biokjemiker, futurolog, uavhengig forsker (1964–), selvbiograf, naturviter
Akademisk grad		Ph.d.
Utdannet ved		University of Manchester[1] Strand School[1] London School of Hygiene and Tropical Medicine
Far		Tom Arthur Lovelock[1][5]
Mor		Nell March[1][5]
Nasjonalitet		Storbritannia[6]
Medlem av		Royal Society (1974–) Environmentalists for Nuclear Energy
Utmerkelser		13 oppføringer Fellow of the Royal Society (1974)[7] Kommandør av Order of the British Empire (1990)[1] Dr A. H. Heineken Prize for Environmental Sciences (1990) Volvo miljøpris (1996)[1] Blue Planet Prize (1997)[1] Companion of Honour (2003)[7] Fonseca Prize (2009)[8] Æresdoktor ved Universitetet i Kent Æresdoktor ved University of Edinburgh Wollastonmedaljen (2006)[9] Premio Nonino (1996)[1] Order of the Companions of Honour Edinburgh Medal (2006)
Fagfelt		Medisinsk forskning, geovitenskap, fremtidsforskning,[10] naturmiljø,[10] naturvern,[10] økologisme,[10] Gaiahypotesen[10]
Doktorgrads- studenter		Andrew Watson
Kjent for		Electron capture detector Gaiahypotesen
James Lovelock på Commons

Lovelock begynte å betrakte jordkloden som om den var en utenomjordisk, intelligent organisme og tok til å formulere en hypotese som skulle forklare hvorfor jorden fremstår som den er, ikke så mye som en planet med diverse livsformer, men som en som er blitt omformet ved hjelp av et selvutviklende og selvregulerende levende system. Sett på denne måten ser hele planeten jorden ut til å kvalifisere som et selvstendig levende vesen. Lovelock samarbeidet med Lynn Margulis om å utvikle teorien.

Gaiahypotesen inneholder elementer som har blitt fanget opp som deler av New Agebevegelsens verdensbilde: «videreutviklet i en åndelig retning, slik at jorden også blir en følsom og tenkende organisme» og at «absolutt alt liv på jorden […] utgjør én enhet, som manipulerer jordens atmosfære slik at den tar vare på jordens behov.»^[11]

Lovelock argumenterte ved flere anledninger for at kjernekraft er den eneste energikilden som kan motvirke global oppvarming.^[12] Han skrev i 2006^[hvor?] at det er for sent for mennesket å redusere CO₂-utslippene. Jorden vil uansett bli så varm at store områder ikke kan produsere mat og dermed bli ubeboelige.

Fra og med 2012 hadde han et mer kritisk syn på IPCCs klimamodeller og stilte seg kritisk til argumentasjon og tiltak. I 2014 kritiserte han miljøbevegelsen for å ha blitt «en religion som ikke tar tilstrekkelig hensyn til fakta».^[13]

I 2003 ble han utnevnt til Order of the Companions of Honour. Han ble også utnevnt til kommandør av Order of the British Empire,^{[trenger referanse]} og mottok Wollastonmedaljen i 2006.^[14]

På norsk finnes bøkene Gaia: vår levende jord (1990, ISBN 82-09-10594-9), Gaia : søkelys på jordens helsetilstand (1992, ISBN 82-02-13552-4) og Gaias hevn (2006, ISBN 978-82-430-0385-9).^{[trenger referanse]}