Jarl av Huntingdon

Tidlige historie

Huntingdon var et område som var betydningsfullt for dansker i angelsaksisk tid. Den angelsaksiske krønike viser til Huntingdon som et militært dansk senter hvor de omliggende distriktene underla seg. Historia Eliensis nevner Huntingdonshire i forbindelse med de hendelser som skjedde før eller kort tid etter kong Edgars død i 975. Jarledømmet Huntingdon var et av sju jarledømmer i angelsaksiske England under kong Edvard Bekjenneren og hadde i sin tid betydelig makt og dekket et stort område i Øst-Midlands og omfattet fylkene Northampton og Bedford foruten også Huntingdon.

Rundt 1065 ble jarledømmet gitt til Waltheof, sønn av Siward, jarl av Northumbria. Waltheof beholdt tittelen etter den normanniske erobringen av England i 1066, og selv etter hans opprør i 1068, og giftet seg med Judith av Lens, kong Vilhelm Erobrerens niese. Imidlertid etter et andre opprør i 1076 ble han henrettet og jarldømmet ble redusert i størrelse og makt. Det ble arvet av Waltheofs datter Maud, grevinne av Huntingdon, og det ble arvet av hennes ektemenn, først til Simon de Senlis, og deretter av David, konge av Skottland.

Som følge av hennes død, og under styrene til keiserinne Maud og kong Stefan, og det påfølgende kaoset, ble jarldømmet et stridsemne mellom grevinne Mauds sønner Simon II og prins Henry av Skottland, og ble holdt av begge ved ulike tider. I kongedømmet til kong Henrik II ble tvisten avgjort til fordel av det skotske huset, og sønnene til prins Henry: først Malcolm, deretter Vilhelm, og til sist David. Da Davids sønn John døde barnløs i 1237, ble tittelen ikke gitt videre og jarldømmet ble nedlagt.

Nyopprettelse 1529

Tittelen ble gjenopprettet for George Hastings, som var 3. baron Hastings, 5. baron Hungerford, 6. baron Botreaux og 4. baron de Moleyns, i 1529. Da hadde tittelen vært gjenopprettet kortvarig en rekke gagner allerede; andre gang 1337, tredje gang 1377, fjerde gang 1388, femte gang 1471, og sjette gang 1479.

George Hastings hadde kjempet i de franske krigene til Henrik VIII av England. I 1529 opprettet kongen jarldømmet Huntingdon for ham. Hans eldste sønn, Francis Hastings, 2. jarl av Huntingdon, var generalløytnant og tjenestegjorde som øverstkommanderende i hæren. Lord Huntingdon giftet seg med Catherine Pole, datter og medarving av Henry Pole, 1. baron Montagu, sønn av Richard Pole og Margaret Pole, 8. grevinne av Salisbury, datter og enearving av George Plantagenet, 1. hertug av Clarence, bror av kong Edvard IV av England. Ved hans død gikk titlene til hans sønn, den tredje jarl. Han var en mulig arveprins til den engelske tronen via sin mor, skjønt Elisabeth I av England aldri anerkjente hans krov offentlig. Lord Huntingdon var en av vokterne av Maria Stuart, skottenes dronning, og tjenestegjorde også som president av Rådet i nord. Han ble etterfulgt av sin yngre bror, den fjerde jarl. Han representerte Derbyshire og Leicestershire i underhuset og tjenestegjorde som lordløytnant av Rutland og Leicestershire.

Da han døde gikk titlene til hans barnbarn, den femte jarlen. Han var sønn av Francis Hastings, lord Hastings (død 1595). Lord Huntingdon ble også lordløytnant av Rutland og Leicestershire. Han ble etterfulgt av sin eldste sønn, den sjette jarl. Han satt som medlem av det engelske parlamentet for Leicestershire. Hans sønn, den yngste av alle hans barn, ble den sjuende jarl, og han knyttet sin lojalitet tett opp til kong Jakob II av England og ble opphøyd til en rekke posisjoner, men ved kongens fall i den ærerike revolusjon, ble jarlens fall tilsvarende. Han døde i 1701 og ble etterfulgt av sin eldste sønn, den åttende jarl, som fikk oppgaven å gjenopprette familiens ære og posisjoner. Han bar septeret ved kroningen av Anne av Storbritannia, men døde i ung alder og ble etterfulgt av sin halvbror (faren var gift to ganger), den niende jarl. Han bar statsverdet ved kroningen av kong Georg II. Hans sønn, den tiende jarl, var hoffmann og tjenestegjorde som master of the Horse. Han hadde ingen legitime mannelige arvinger og ved hans død i 1789 ble jarledømmet lagt passivt. De øvrige titlene til familien, baroniene Hastings, Hungerford, de Moleyns og Botreaux, gikk til hans søster lady Elizabeth, hustru av John Rawdon, 1. jarl av Moira.

Jarledømmet ble overtatt av den avdøde jarlens fjerne slektning, prosten Theophilus Henry Hastings, som nedstammet langt tilbake til Edward Hastings (død 1603), yngre sønn av den andre jarl. Han er av en del kilder betraktet som de jure (etter loven) den ellevte jarl mens andre kilder ikke inkluderer ham i den nummererte jarlerekken. Han fikk tillatelse til å ta et sete i overhuset som jarl Huntingdon i 1819. Avhengig av kilden er han nummerert som enten den ellevte eller som den tolvte jarl. Lord Huntingdon tjenestegjorde som guvernør av Jamaica fra 1822 til 1824. Hans barnebarns sønnesønn (titlene nedstammet fra far til sønn), den sekstende (eller den femtende) jarl, var en kunstner, akademiker og politiker for det britiske arbeiderpartiet. Han døde uten mannlig arving i 1990 og ble etterfulgt av sin fetters barn, den syttende (eller den sekstende) og per 2010 nåværende innehaver av tittelen. Han er den eldste sønnen til kaptein Peter Robin Hood Hastings Bass (1920–1964), som tok tilleggsetternavnet Bass, hvilket var hans onkel ved ekteskap, sir William Bass, 2. baronett, ved deklarasjon i 1954, igjen sønn av Aubrey Craven Theophilus Robin Hood Hastings (1878–1929), den yngre sønn av den fjortende jarl.

Flere medlemmer av Hastingsfamilien kan nevnes. Edward Hastings, tredje sønn av den første jarl, fikk opprettet tittelen baron Hastings av Loughborough i 1558.^[1] Richard Hastings, sønnesønn av Edward Hastings, yngre sønn av den andre jarl, fikk opprettet et baronett i 1667. Henry Hastings, andre sønn av den femte jarl, fikk opprettet baroniet Loughborough i 1643. Lucy Hastings, grevinne av Huntingdon, hustru av den sjette jarl, var en poet. Selina Hastings, grevinne av Huntingdon, hustru av den niende jarl, var en metodistleder og grunnlegger av det lille kirkesamfunnet Countess of Huntingdon's Connexion. Charles Hastings, sønn utenfor ekteksap av den tiende jarl, var en framragende soldat og fikk opprettet et banoni i 1806. George Fowler Hastings, andre sønn av den tolvte (eller ellevte) jarl, var admiral i britiske marine. Hans sønn Edward George Godolphin Hastings (1887–1973) var kaptein i marinen.

Jarlen hadde ingen undertitler, men hans eldste sønn benyttet den oppfunnet ærestittelen som vicomte Hastings for å unngå forvirring med de eksisterende baron Hastings.

Familiesetet til den nåværende slektslinje er ved Hodcott House, i nærheten av West Ilsley, i Berkshire.

I fiksjonen er den engelske folkelige helten Robin Hood tidvis beskrevet som Robert Fitzooth, jarl av Huntingdon. En digresjon er at det finnes en tradisjon i familien (hovedsakelig grunnet familiens tilknytning til David av Skottland) at den legendariske Robin Hood var assosiert til familien, hvilket kan ses av navnene til blant annet den nåværende jarlen, William Edward Robin Hood Hastings-Bass.

Første opprettelse - 1065

Andre opprettelse - 1337

Tredje opprettelse - 1377

Fjerde opprettelse - 1388

Femte opprettelse - 1471

Se marki av Dorset, tredje opprettelse.

Sjette opprettelse - 1479

Syvende opprettelse - 1529