Marki av Salisbury

Tittelen jarl av Salisbury har en komplisert historie. Den ble først opprettet for Patrick de Salisbury i midten av det 12. århundre. Den ble senere arvet av Alice Plantagenet, 5. grevinne av Salisbury, som var gift med Thomas Plantagenet, jarl av Lancaster. Da Lancaster mistet sine titler og ble henrettet for høyforræderi i 1322 overgav grevinnen alle sine titler til kongen, og de falt dermed bort.

Den ble gjenopprettet i 1337 for William Montacute. Senere arvet Richard Neville, 6. jarl av Salisbury tittelen. Ved hans død i 1471 var det flere som hadde rett til å arve den, og tittelen ble dermed tatt ut av bruk.

I 1472 ble den gjenopprettet for George, hertug av Clarence. I 1478 ble han henrettet for høyforræderi, og tittelen ble inndratt. Den ble så gitt til Edward av Middleham, som senere ble prins av Wales. Han hadde ikke arvinger, og tittelen døde ut med ham.

I 1485 ble så annen opprettelse av tittelen tatt i bruk igjen. Tittelen gikk til Edward Plantagenet. I 1499 ble han henrettet for høyforræderi, men tittelen ble ikke inndratt før i 1504. Edwards søster Margaret Pole fikk tittelen i 1513, men i 1539 ble den igjen inndratt.

Tittelen ble så gitt til Robert Cecil, 1. jarl av Salisbury, som var en av Jakob Is nærmeste rådgivere. Denne opprettelsen eksisterer fortsatt.

I 1789 ble jarlen elevert til marki.

Slektens seter er Hatfield House og Cranborne.

Første opprettelse - ca. 1145

Andre opprettelse - 1337

Tredje opprettelse - 1472

Tredje opprettelse fant sted mens andre opprettelse var satt i bero.

Fjerde opprettelse - 1478

Fjerde opprettelse fant sted mens andre opprettelse var satt i bero.

Femte opprettelse - 1605

Arvingen til tittelen er Robert Gascoyne-Cecil, vicomte Cranborne, f. 18. desember 1970.

• Hatfield House
• Cranborne