Jean-Louis Tauran

katolsk kardinal

Jean-Louis Tauran (født 5. april 1943 i Bordeaux i Frankrike, død 5. juli 2018 i Hartford i USA) var en av Den katolske kirkes kardinaler og virket i Den romerske kurie.

Jean-Louis Tauran
FødtJean Louis Pierre Tauran
5. apr. 1943[1][2][3]Rediger på Wikidata
Bordeaux[2]
Død5. juli 2018[1][2][4][5]Rediger på Wikidata (75 år)
Hartford
BeskjeftigelseBibliotekar, arkivar, katolsk prest (1969–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Secretary for Relations with States of the Holy See (1990–2003)
  • kardinal (2003–2018)
  • Chamberlain of the Apostolic Chamber (2014–2018)
  • Prefect of the Vatican Library (2003–2007)
  • katolsk erkebiskop (1991–2018)
  • titulær erkebiskop (1990–)
  • Archivist of the Vatican Archive
  • President of the Pontifical Council for Interreligious Dialogue (Pontifical Council for Interreligious Dialogue, 2007–2018) Rediger på Wikidata
Utdannet vedPontificia Ecclesiastica Academia
Gregoriana
NasjonalitetFrankrike
GravlagtSant'Apollinare alle Terme Neroniane-Alessandrine
Medlem avAcadémie catholique de France
Utmerkelser
15 oppføringer
Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2004)
Storkorset av Isabella den katolskes orden
Storkorsridder av Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem
Storkors av Solordenen
2. klasse av Det hvite dobbeltkorsets orden (2002)[6]
Order of the Tribute to the Republic
Storkors av Republikken Italias fortjenstorden
Storoffiser av Republikken Italias fortjenstorden
Malteserordenen
Stort ærestegn i gull med bånd av Ærestegnet for fortjenester
Fortjenstordenen
Ungarns fortjenstorden
Storfyrst Gediminas av Litauens orden
Stjerneordenen
Kommandørkors med stjerne av Republikken Polens fortjenstorden
Våpenskjold
Jean-Louis Taurans våpenskjold

Liv og virke

Prest

Tauran studerte til katolsk prest i Toulouse og Roma, og ble ordinert av erkebiskopen av Bourdeaux, Marius-Félix-Antoine Maziers, i september 1969. Deretter tok han doktorgraden i kirkerett i Roma, og etter noen år i sjelesorgen ble han rekruttert til det pavelige diplomatis tjeneste i 1975.

Han ble postert til de pavelige representasjoner i Den dominikanske republikk og Libanon, og var senere beskjeftiget med særlige problemstillinger knyttet til blant annet Haiti, Syria og Libanon. I 1980-årene var han også tilknyttet den staben i Vatikanet som arbeidet med KSSE-konferansen (Konferansen for sikkerhet og samarbeid i Europa).

Biskop

I 1990 ble han utnevnt til biskop og til sekretær for Statssekretariatets seksjon for relasjonene med statene, populært kjent som Vatikanets «utenriksminister».

Kardinal

I 2003 ble han kardinal, og samtidig gitt en ny kuriepost som Vatikanets bibliotekar og arkivar.

Etter den daværende paves tale/forelesning i Regensburg i 2006, som irriterte flere toneangivende muslimer og ble fulgt av drap på en biskop i Tyrkia og en nonne i Somalia, fikk kardinal Tauran som særlig oppdrag å forsøke å reparere de katolske relasjoner med den muslimske verden. I denne hensikt deltok kardinalen i en konferanse ved Al Azhar-universitetet i Kairo i februar 2008.[7] Dette førte videre til at han organiserte et av paven ønsket religiøst toppmøte i november 2008, med embedsbærere fra begge verdensreligioner med temaet «elsk Gud, elsk din neste».

Ved pavevalget 2013 var han eldste kardinaldiakon og han var dermed den som forkynte valget av den nye paven Frans 13. mars 2013.

Sykdom og død

Tauran begynte å vise symptomer på Parkinsons sykdom i 2003.[8] Han undergikk behandling for sykdommen i Hartford i Connecticut da han døde 5. juli 2018.[9]

Episkopalgenealogi

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

Eksterne lenker

Forgjenger:
 Jorge María Mejía 
Bibliotekar og arkivar for Den hellige romerske Kirke
Etterfølger:
 Raffaele Farina