Johan Rønning

Han vokste opp i Vollabakken i Trondhjem som sønn av smed Ole Johnsen Rønning og hustru Sara Olsdatter Tingstad.^[4][5][6] Han giftet seg i Vår Frue kirke i 1889 med Riborg Johanne Henrikke Rüssing, datter av snekkermester Hans Galles Rüssing og hustru Thora Augusta Withammer.^[4][7] Blant deres seks barn var Leif Rønning, byskriver i Trondhjem, og Finn Rønning, som overtok som disponent i H.F. Klingenberg etter faren.^[8]

Tidlig i tenårene ble han kontorist ved handelshuset H.F. Klingenberg. Firmaet hadde drevet rederivirksomhet og trelast- og fiskeeksport, men spesialiserte seg snart på grossistvirksomhet innen kolonialvarer. Ved omdannelsen til aksjeselskap i 1902 ble Rønning opptatt som medeier og ansatt som disponent. I 1918 solgte Halfdan Klingenberg sine aksjer i selskapet til Rønning, som var hovedaksjonær og eneste styremedlem frem til sin død.^[4][8][9]

Rønning hadde en rekke verv i næringslivets sammenslutninger og bransjeorganisasjoner, deriblant viseformann i Trondhjems Handelsstands Forening, formann i Trondhjems Handelskammer og formann i Korn- og melgrossisternes forening. Han hadde også tillitverv i Trondhjems Sparebank, sist som styreformann fra 1928 til sin død.^[4]

Rønning var medlem av Trondhjem bystyre 1910–1919 og medlem av formannskapet 1910–1916.^[4]

Han var personlig vararepresentant for Ole Erichsen og Bernhard Brænne fra Brattøra og Ila krets (Vår Frue kirkes menighet og Ilen menighet) i Trondhjem og Levanger kjøpsteder i periodene 1913–1915 og 1916–1918. Rønning var valgt for Frisinnede Venstre i samarbeid med Høyre.^[10][11] Han møtte i flere måneder for både Erichsen og Brænne, og satt i Stortingets tollkomité og Stortingets jernbanekomité.^[4]

• (en) Johan Rønning – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata