Gottfried Silbermann
Gottfried Silbermann (født 14. januar 1683 i Kleinbobritzsch, død 4. august 1753 i Dresden) var en betydningsfull tysk orgelbygger. Orglene han selv, broren Andreas Silbermann og brorens sønn, Johann Andreas Silbermann, bygde, kalles i dag Silbermann-orgler.
| Gottfried Silbermann | |||
|---|---|---|---|
 Gottfried Silbermann framstilt på en fontene i Freiberg | |||
| Født | 14. jan. 1683[1] Kleinbobritzsch | ||
| Død | 4. aug. 1753[1] (70 år) Dresden | ||
| Beskjeftigelse | Orgelbygger, piano maker | ||
| Søsken | Andreas Silbermann[2] | ||
| Nasjonalitet | Kurfyrstedømmet Sachsen | ||
Liv og virke
Gottfried Silbermann regnes som den viktigste orgelbyggeren i den midttyske barokk-tradisjonen. Av hans rundt 50 nybygde orgler er 31 bevart, og de dominerer fremdeles «orgellandskapet» i Sachsen.[3]
I tillegg til orgler bygde og videreutviklet Silbermann klaviaturinstrumenter med strenger, blant annet cembali, klavikorder og hammerklaver.[4] Ifølge Johann Sebastian Bachs elev Johann Friedrich Agricola var Bach svært fornøyd med Silbermanns videreutvikling av Bartolomeo Cristoforis nyskapning, hammerklaveret:
- «Herr Gottfr. Silbermann fikk først bygd to av disse instrumentene. Et av dem fikk salige kapellmester Hr. Joh. Sebastian Bach undersøke og spille på. Han berømmet klangen, ja beundret den: men han klaget på at det låt for svakt i [det] høye [registeret] og var alt for tungspilt. Dette tok Hr. Silbermann, som slett ikke tålte at noen klandret arbeidene hans, svært ille opp. Han var derfor lenge sint på Hrn. Bach. Og likevel sa samvittigheten hans at Hr. Bach ikke hadde urett. Han fant det også best, og det bekrefter bare hans gode ry, å ikke levere flere av disse instrumentene; derimot tenke desto hardere over hvordan forbedre de feilene Hrn. J. S. Bach hadde påpekt. […] Hr. Silbermann hadde også den prisverdige ærgjerrighet at han viste salige Hrn. kapellmeister Bach et av de nyutviklede instrumentene og lot ham undersøke det; og fikk til gjengjeld hans fulle anerkjennelse.»[5][6]
Kjente orgler
- Freiberg domkirke (1714), restaurert 1982–1983.
- St. Jakobikirken i Freiberg (1718), i bra stand.
- Großkmehlen kirke (1718), restaurert 1995–1996.
- St. Johanneskirken i Freiberg (1719), i bra stand, flyttet til Freiberg domkirke i 1939.
- Sofiekirken i Dresden (1720), ødelagt under bombingen av Dresden i 1945.
- St. Petrikirken i Freiberg (1735), i bra stand.
- Frauenkirche i Dresden (1736), ødelagt under bombingen av Dresden i 1945.
- Dresden domkirke (1755), fullført av Silbermanns medarbeidere etter at han selv døde. Satt opp igjen i 1971 etter å ha ligget lagret siden 1944.
Referanser og noter
Litteratur
- (de) Markus Zimmermann: «Silbermann, Gottfried.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 24, Duncker & Humblot, Berlin 2010, ISBN 978-3-428-11205-0, s. 409 f. (digitalisering).
- Walter Hentschel: Der Orgelbauer Gottfried Silbermann, i Landesverein Sächsischer Heimatschutz Dresden, bind XXI hefte 7/12 (1932), s. 197 ff
Eksterne lenker
- Gottfried-Silbermann-Gesellschaft
- Liste over Gottfried Silbermann-orgler Arkivert 24. desember 2015 hos Wayback Machine., baroquemusic.org, hentet 27. november 2015
