José Ortega y Gasset

José Ortega y Gasset (født 9. mai 1883 i Madrid, død 18. oktober 1955 i samme by) var en spansk filosof, sosiolog og essayist.

José Ortega y Gasset
FødtJosé Ortega y Gasset
9. mai 1883[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Madrid
Død18. okt. 1955[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (72 år)
Madrid
BeskjeftigelseFilosof, pedagog, skribent, universitetslærer, sosiolog, matematiker, litteraturkritiker, kommentator, politiker, lyriker, oversetter, essayist Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av rådet for utvidet opplæring og vitenskapelig forskning (1926–)
  • Member of the Cortes republicanas (1st legislature of the Second Spanish Republic, Jaén, 1931–1931)
  • Member of the Cortes republicanas (1st legislature of the Second Spanish Republic, León, 1931–1933) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversidad Central
Universidad de Deusto
St. Stanislaus Kostka College, Málaga
EktefelleRosa Spottorno Topete
FarJosé Ortega Munilla
SøskenRafaela Ortega y Gasset
BarnJosé Ortega Spottorno
Soledad Ortega Spottorno
Miguel Ortega
PartiAgrupación al Servicio de la República
NasjonalitetSpania[5]
GravlagtSan Isidro Cemetery
Medlem avReal Academia de Ciencias Morales y Políticas[6]
Bayerische Akademie der Schönen Künste
Royal Galician Academy
Koninklijke Vlaamse Academie van België voor Wetenschappen en Kunsten
UtmerkelserGoetheplaketten fra Frankfurt am Main (1949)
Goethe-medaljen for kunst og vitenskap (1932)
Signatur
José Ortega y Gassets signatur

Han grunnla tidsskriftene España (1915–1924) og Revista de Occidente (1923). På samme tid deltok han ved utarbeidelsen av den spanske forfatningen. Under inntrykk av Weimarrepublikken skrev han det sentrale verket La rebelión de las masas (1929) (norsk oversettelse ved Lorentz Eckhoff: Massenes opprør, utgitt 1934).

Fra 1910 til 1936 var han professor i metafysikk, logikk og etikk ved Complutense-universitetet i Madrid, fra 1936 til 1945 levde han i eksil i Frankrike, Argentina og Portugal. Som kulturfilosof bygget han på Georg Wilhelm Friedrich Hegel, Friedrich Nietzsche og Wilhelm Dilthey.

Referanser