Joseph Pulitzer

Bakgrunn

Pulitzer ble født som eldste sønn av en velstående ungarsk-jødisk kornhandler og en ungarsk-jødisk mor i Makó nær Szeged.^[6] Han hadde en lillebror, Albert, som utdannet seg til det katolske prestedømme.

Etter at familien flyttet til Budapest ble Pulitzer undervist på privatskoler og av privatlærere. Som 17-åring forsøkte han uten hell - han ble klassifisert som uskikket - å verve seg den østerrikske hær, den franske fremmedlegion for tjeneste i Mexico, og til den britiske hær for tjeneste i India.^[7] Til slutt klarte han i Hamburg å registrere seg for Nordstatenes hær for deltakelse i den amerikanske borgerkrigen.^[8]

Karriere i USA

Han kom til Boston USA i 1864, og deltok under den amerikanske borgerkrigen som kavalerist. Han var innrullert i 1. New York kavaleriregiment, som var hovedsakelig oppsatt med tyskere.

Etter krigen hadde han en rekke tilfeldige jobber, blant annet som koffertbærer og kelner.^[9] Han ble amerikansk statsborger i 1867.^[10] Da hadde han tilegnet seg et utmerket engelsk og hadde også tatt utdannelse i rettslære.^[10]

Etterpå, i 1868, ble han medarbeider for den tyske avisen Westliche Post i St. Louis. De ansatte ham fordi han, i forbindelse med sin utdannelse, hadde skrevet en artikkel om immigranters harde forhold.^[11]

I 1878 giftet han seg med Kate Davis og fikk syv barn sammen med henne: Ralph, Lucille, Katherine, Joseph Jr., Edith, Constance og Herbert.^[7] Samme år kjøpte han et par aviser i St. Louis, og i 1883 også New York World, som ved hans energi og pågående metoder ble et meget innflytelsesrikt presseorgan.^[12]

Felles for Pulitzers aviser var kombinasjonen av kampanjejournalistikk, store avsløringer og massiv markedsføring, noe som skapte en stor leserskare.^{[trenger referanse]} Konkurransen med New York Morning Journal betød at New York World opptrappet sensasjonsstoffet.^[13] Det gjorde seg blant annet gjeldende i dekningen av den spansk-amerikanske krig, men resulterte også, at han generelt ikke var vel ansett blant kolleger, idet de ikke mente at han stod for god seriøs journalistikk.^[11]

Joseph Pulitzer er begravet på Woodlawn Cemetery i Bronx i New York City.

I 1903 donerte han to millioner dollar til Columbia-universitetets School of Journalism.^[14]

Pulitzerprisen er oppkalt etter ham.

• Katja Behling: Trophäe der Publizisten. Der Mann hinter der Auszeichnung. In: Aufbau. Heft 11, 2008, S. 15–17.

• (en) Joseph Pulitzer – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Joseph Pulitzer hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek
• (en) Joseph Pulitzer hos American National Biography