Kebabnorsk

Kebabnorsk er et begrep som viser til en norsk multietnolekt med mange innslag av lånord fra språk som opprinnelig tales av ikke-vestlige innvandrergrupper i Norge. Kebabnorsk som fenomen ble først identifisert i 1990-årene i miljøene rundt innvandrerungdom i østre deler av Oslo. Selve begrepet kebabnorsk hentyder til at det importeres både nye ting og ord, for eksempel matretter som får beholde sitt opprinnelige navn. Uttrykket har ikke vært bruk om eget språkbruk av brukerne selv. Begrepet ble første gang brukt i Stine Aasheims hovedoppgave i 1995. Oppgaven og begrepet fikk mye oppmerksomhet i media og begrepet etablerte seg.^[1]

Påvirkningen og de språklige bidragene kommer fra en rekke språk som tyrkisk, kurdisk, arabisk, pashto, somali, persisk, urdu, punjabi, tamilsk, spansk og Balkan. En vurdering av hvilke ord som kan regnes som kebabnorsk eller slang er nærmest umulig. I denne multietnolekten er setningsbygning (leddstilling) en variabel som skiller denne multietnolekten fra andre dialekter. Et eksempel på forskjellige regler for setningsbygning er ved setninger som innledes av adverb som «egentlig», «etterpå» eller «plutselig», som i «Egentlig jeg syns det er bra», «Etterpå jeg avor hjem» eller «Plutselig jeg måtte jette derfra».^[2]

I 2000 begynte nordiske forskere, blant annet ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo å bruke uttrykket «multietnolektisk norsk».

Oversetteren Andreas Eilert Østby har skrevet en egen Kebabnorsk ordbok, som delvis bygger på Aasheims hovedoppgave, men som også er en oppfølger av hans arbeid med å oversette romanen Ett øye rødt fra shobresvensk til (kebab)norsk. I 2017 kom romanen Tante Ulrikkes vei, skrevet av Zeshan Shakar der forfatteren brukte Kebabnorsk for å gi et realistisk bilde av oppveksten til to ungdommer i drabantby-Oslo tidlig i 2000-årene.^[3]

Kebabnorsk er en talt sosiolekt og brukes ikke ofte i skrevne sammenhenger. Det eksisterer ingen formell normering av staveform for ordene før de blir inkludert i ordbøker. Noen eksempler på ulike skriveformer er wolla kontra wallah, sjpa kontra schpaa. En naturlig faktor som medfører endret stavemåte over tid, er at en språkforsker som aktivt jobber med å samle inn og klassifisere et slikt talespråk ofte vil se lingvistiske årsaker for å velge andre stavemåter enn hva de daglige brukerne av kebabnorsk vil.