Kernavė

Kernavė var hovedstaden^[1] i Storhertugdømmet Litauen i middelalderen og er i dag et turistmål og et arkeologisk utgravningsområde. Stedet ligger i Širvintos kommune i det sørøstlige Litauen. Det ble i 1989 opprettet en statlig fredning av området, og i 2004 ble Kernavė arkeologiske utgravninger inkludert i UNESCO verdensarvlisten.

Kernavė
UNESCOs verdensarv
Land		Litauen
Innskrevet		2004
Kriterium		III, IV
Se også		Verdensarvsteder i Europa
Referanse		UNESCO nr. 1173
Kernavė (Litauen)

Andre navn på stedet har vært: Kernavos, Kernovo, Kiernowo, Kiernów (polsk) og Kernuvke (jiddisk).^[2][3][4]

Området ble befolket mot slutten av paleolittisk tid, og antallet bosetninger økte i mesolitisk tid og neolittisk tid. Byen er første gang nevnt i 1279, da som hovedstad for storhertug Traidenis, ble den erobret av Den tyske orden. I 1390, under borgerkrigen (1389–92) ble byen og alle bygg i dalen brent av Den tyske orden, herunder slottet. Etter dette ble ikke byen bygget opp igjen, men den gjenværende befolkningen flyttet lengre opp i åsen i stedet for å bo nede i dalen.