Khadga Prasad Sharma Oli

Khadga Prasad Sharma Oli (nepalsk:खड्ग प्रसाद शर्मा ओली; født 22. februar 1952),[2] vanligvis kjent som K. P. Oli, er en nepalsk politiker, som var Nepals statsminister fra 15. februar 2018[3] til 13. juli 2021. Han var også statsminister fra 11. oktober 2015.[4] til 4. august 2016. Han er en sentral leder i det nepalske moderate kommunistpartiet Nepal Kamyunishta Parti (Ekikrit Marksbadi ra Leninbadi), vanligvis kjent som UML.

Khadga Prasad Sharma Oli
Født22. feb. 1952[1]Rediger på Wikidata (72 år)
Tehrathum distrikt
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Member of the Nepalese Constituent Assembly
  • Member of the Parliament of Nepal
  • Minister of Home Affairs (1994–1995)
  • Deputy Prime Minister of Nepal (2006–2007)
  • Minister of Foreign Affairs (2006–2007)
  • Nepals statsminister (2015–2016)
  • Nepals statsminister (2018–2021)
  • Nepals statsminister (2024–) Rediger på Wikidata
PartiUML
Nepal Kamyunishta Parti (Marksbadi Leninbadi)
Nepal Communist Party
NasjonalitetNepal
Nettstedkpsharmaoli.com.np Rediger på Wikidata

Karriere

Han er den viktigste rivalen til partileder Madhav Kumar Nepal.[trenger referanse] Fra mai 2006 var han visestatsminister og utenriksminister i regjeringa til G. P. Koirala.

Oli er et av de opprinnelige medlemmene av Jhapeli-gruppa, som i 1971 starta en oppstand i distriktet Jhapa der de kutta hodene av åtte godseiere.[trenger referanse] Dette blei utgangspunktet for danninga av partiet NKP (ML) i 1978, som igjen blei det viktigste partiet som danna UML i 1991.

Oli kom i opposisjon til Jhapeli-gruppas linje med såkalt individuell likvidering av klassefiender og flytta fra Jhapa for å unngå å være med på det.[trenger referanse]

På 1980-tallet var han blant lederne som utvikla NKP(ML) i moderat retning.[trenger referanse]

Han representerer Jhapa i parlamentet.

Etter partisekretæren Madan Bhandaris død i 1993, blei han leder i UMLs organisasjonskomite, og dermed også en del av den moderate ledertroikaen (sammen med M.K. Nepal og Bamdev Gautam) som tok over.

Han var innenriksminister i Man Mohan Adhikaris mindretallsregjering fra 1994 til 1995. På denne tida var han kjent som motstander av partiopposisjonen til Chandra Prakash Mainali og Bamdev Gautam.[trenger referanse]

Disse to leda seinere det store utbruddet fra UML som førte til dannelsen av NKP (ML) (1998). NKP(ML) (1998) gikk tilbake inn i UML igjen i 2002. Gautam var blant dem som gikk inn i UML igjen, der han blei en nær alliert av Oli.[trenger referanse]

På UMLs landsmøte i 2003 utfordra han M.K. Nepal som generalsekretær i partiet, men trakk sitt kandidatur fordi han mente han ikke hadde sjanse til å vinne.[trenger referanse]

Utnevninga av Oli til visestatsminister og UMLs eneste representant i regjeringa til Sjupartialliansen for demokrati i Nepal blei møtt med kritikk fra medlemmer i UML.[trenger referanse] Regjeringas hovedoppgave var å få til samtaler med opprørerne i NKP(Maobadi) på grunnlag av avtalene Sjupartialliansen og maoistene gjorde i november 2005 og mars 2006. Oli skal ha vært skeptisk til å starte samtalene med maoistene våren 2005, som leda fram til disse avtalene.[trenger referanse]

I NKP (Maobadi) vakte utnevnelsen heller ikke begeistring.[trenger referanse] Baburam Bhattarai skreiv: «Å innbille seg at han ærlig og effektivt vil sette ut i livet linja med ei grunnlovsgivende forsamling og en demokratisk republikk, er som å tro at du kan mjælke en okse». (Artikkel i Janadesh, 2. mai 2006.)

I Nepals overgangsregjering 2007, som blei innsatt 1. april året etter, fant UML ikke plass til Oli. Grunnen var at M. K. Nepals fløy og andre sterke fløyer i partiet ikke ønska ham der, og at han blei oppfatta som mer lojal mot statsminister G. P. Koirala enn mot partiledelsen.[trenger referanse] Det vakte f.eks. ikke begeistring da han bak partiets rygg støtta Koiralas skandaløse utnevning av hans niese Shailaja Acharya, som hadde støtta kong Gyanendras diktatur, til den viktige stillinga som ambassadør i Delhi.[trenger referanse]

Se også

Referanser

Eksterne lenker