Kjernefysisk triade

Kjernefysisk triade er et felles kommando- og kontrollsystem som kan skyte ut missiler med kjernefysiske ladninger fra plattformer på land, i sjøen og i luften. Hensikten med et slikt system er å redusere sjansen for at en fiende skal kunne ødelegge alle atomvåpnene til et gitt land gjennom et førsteslagsangrep. Triaden gjør at en kan true med andreslag, og skal dermed kunne øke avskrekkingseffekten til staten som har en slik triade.[1][2][3]

I tradisjonell kjernefysisk strategi er en kjernefysisk triade regnet som det beste avskrekkingsmiddelet mot et overraskende angrep. I virkeligheten har de færreste atommaktene de militære midlene til å holde en fullstendig triade ved like. Bare USA og Russland har hatt kjernefysiske triader gjennom størsteparten av atomalderen, men flere andre land har hatt slik ordning til ulike tider.[4][5] Dette gjelder for eksempel Kina, Pakistan, India, Storbritannia og Frankrike.

En kjernefysisk triade kan ha disse komponentene:[6][7]

  1. Langtrekkende bombefly med kjernefysiske bomber, luftbårne ballistiske missiler (ALBM) eller luftbårne kryssermissiler (ALCM)[1][8]
  2. Landbaserte missiler fra siloer eller transportabel rakettplattform (ICBM)[1][9][8]
  3. Ubåtbaserte missiler i neddykket tilstand (SLBM)[8][1]

Se også

Referanser