Estlands kommuner
Kommunene (estisk: omavalitsused) er det laveste administrative nivået i Estland og deler landet på lokalnivå inn i 79 administrative, kommunale områder, hvorav 15 er bykommuner og 64 er landkommuner. En kommune kan inneholde én eller flere byer og steder.
| Artikkelen inngår i serien om Myndigheter og politikk i Estland |
|---|
 |
Det finnes generelt to typer kommuner i Estland – bykommuner (flertall: linnad, entall: linn) og landkommuner (flertall: vallad, entall vald). Det er ikke noe statusskille mellom disse gruppene av kommuner. Ellers er 5 landkommuner kategorisert som såkalte landsbykommuner, ved at de kun består av én landsby som ikke har bystatus, men som utgjør hele kommunen (alevid, entall alev – engelsk borough). Denne siste gruppen utgjøres av Aegviidu, Kothla-Nõmme, Tootsi, Vändra, og Järvakandi. Ytterligere 7 alev-landsbyer inngår i større landkommuner og er da ikke selvstendige landsbykommuner – et eksempel er Kohila.
Noen bykommuner er inndelt i bydeler/distrikter (linnaosad) med et begrenset selvstyre. For eksempel består Tallinn av 8 bydeler (Haabersti, Kesklinn, Kristiine, Lasnamäe, Mustamäe, Nõmme, Pirita, Põhja-Tallinn), mens Kohtla-Järve har 6 bydeler (Ahtme, Kohtla-Järve, Kukruse, Oru, Sompa, Viivikonna).
Kommunene varierer i størrelse fra Tallinn på 400 000 innbyggere til Ruhnu med 60 innbyggere. Mange kommuner samarbeider seg imellom for å kunne yte service til sine innbyggere samt utøve administrative funksjoner.
Totalt består Estland av følgende tettsteds-kategorier: byer (linn, linnad), småbyer (alev, alevid), landsbyer (alevik, alevikud), og små landsbyer (küla, külad).
Reformhistorie
Historisk hadde Estland en inndeling i kirkelige og tilsvarende verdslige sogn (kihelkond), siden 1200-tallet. Det var 59 slike i middelalderen, et tall som ble økt til 83 sent på 1500-tallet, og til slutt 102 sogn i 1925. Tidspunktene sammenfaller også med reform eller nydannelser av fylker.
Kommunalreform har blitt gjennomført ved sammenslåing av småkommuner i flere etapper i tiden etter selvstendigheten. Det ble gjennomført fylkesreform med opprettelse av dagens fylkesstruktur allerede helt på slutten av sovjetperioden, i 1990, på basis av datidens rajon-struktur. I 1991 ble den viktigste lokalreformen i Estland gjennomført: Kommunene ble styrket og fikk flere oppgaver, mens det regionale regjeringsleddet ble opphevet for å svekke innflytelsen til den eks-kommunistiske byråkratiske eliten der.[1] Grunnloven av 1992 etablerte betydelig lokalt selvstyre, og kommunalloven året etter fjernet regionale, horisontale virksomheter og erstattet disse med statlige virksomheter organisert vertikalt. Kommunal skatt ble begrenset til bare ca. 1 % av skatteinntektene, og det ble i stedet innført inntektsutjevnende overføringsordninger fra sentralt hold. I 1999 ble det en viss reversering med sentralisering av politisk makt, men 2003 ble dette forsøket på sentralisering delvis reversert ved at fylkesnivåets mandat ble styrket.[1]
Ved reformenes start i 1991 hadde de nye fylkene i Estland 249 kommuner. Det totale antallet kommuner var økt til 254 fra 1997, og ble deretter redusert gjennom sammenslåinger til 247 i 1999, videre til 241 i 2002, 227 siden 2005, 213 siden 2014 og endelig dagens 79 siden kommunalvalget søndag den 15. oktober 2017. Småkommuner med under 5 000 innbyggere ble redusert fra 169 til 15, politikerne fra 2026 til 1019.[2]
Kommunenes administrasjon
I hver kommune finnes en kommunefullmektig og et kommunestyre.
Kommunefullmektigen (estisk: volikogu) velges for perioder på tre år. Kommunerepresentantene velger en ordstyrer (estisk: volikogu esimees) som organiserer fullmektigarbeidet og som representerer kommunen utad.
Kommunestyret (estisk: valitsus) ledes av et borgerråd (estisk: linnapea) i bykommuner og et kommunalråd (estisk: vallavanem) i landskommuner. Kommunalrådet, som ikke samtidig kan være kommunefullmektiges ordstyrer, velges av kommunefullmektigen med en mandatperiode på tre år. De andre kommunestyrerepresentantene velges av kommunal- eller borgerrådet med fullmektiges godkjennelse.
Kommunene i Estland besørger skole og lavere utdanningsløp, transport, bostøtte og sosialhjelp, kultur og idrett. Kommunene har lov til å ta opp egne lån, og i 2002 hadde 70 % av kommuenne en gjeld som oversteg 40 % av kommunebudsjettet.[1]
Bilder
Estlands kommuner har få egne inntekter, og er avhengige av overføringer fra staten. Den tidligere sovjetiske marinebyen Paldiski er sterkt forfalt.
Kärdla kirke på øya Hiiumaa er i likhet med de fleste estlandske kirker, relativt ny. Det står få middelalderkirker igjen utenfor de store byene.
Tallinn er Estlands folkerikeste kommune med mer enn 400 000 innbyggere.
Estlands kommuner
Tabellen nedenfor sorterer Estlands kommuner etter fylke, areal og folketall (2019/2020). Gruppene omfatter fylker (maakond), bykommuner (linn) og landkommuner (vald).
Tabellens kolonner kan sorteres ved å trykke på firkanten ved siden av kolonnens tittel.
| Navn | Gruppe | Fylke | Areal km² | Innb (2019/2020) | Kart |
|---|---|---|---|---|---|
 Harju fylke | maakond | 4 bykommuner 12 landkommuner | 4327 | 605029 |  |
| Keila | linn | Harju | 11,2 | 9910 | |
| Loksa | linn | Harju | 3,8 | 2576 | |
| Maardu | linn | Harju | 23,4 | 15445 | |
| Tallinn | linn | Harju | 159 | 434562 | |
| Anija | vald | Harju | 533 | 6217 | |
| Harku | vald | Harju | 159 | 14704 | |
| Jõelähtme | vald | Harju | 211 | 6553 | |
| Kiili | vald | Harju | 101 | 5403 | |
| Kose | vald | Harju | 533 | 7138 | |
| Kuusalu | vald | Harju | 710 | 6446 | |
| Lääne-Harju | vald | Harju | 646 | 12507 | |
| Raasiku | vald | Harju | 159 | 5006 | |
| Rae | vald | Harju | 207 | 19677 | |
| Saku | vald | Harju | 170 | 10095 | |
| Saue | vald | Harju | 628 | 22050 | |
| Viimsi | vald | Harju | 73,3 | 19978 | |
 Hiiu fylke | maakond | 1 landkommune | 1032,44 | 9387 |  |
| Hiiumaa | vald | Hiiu | 1032,44 | 9387 | |
 Ida-Viru fylke | maakond | 4 bykommuner 4 landkommuner | 2972 | 138266 |  |
| Kohtla-Järve | linn | Ida-Viru | 39,3 | 33743 | |
| Narva | linn | Ida-Viru | 68,7 | 55249 | |
| Narva-Jõesuu | linn | Ida-Viru | 405 | 4472 | |
| Sillamäe | linn | Ida-Viru | 11,9 | 12719 | |
| Alutaguse | vald | Ida-Viru | 1459 | 4714 | |
| Jõhvi | vald | Ida-Viru | 124 | 12056 | |
| Lüganuse | vald | Ida-Viru | 599 | 8552 | |
| Toila | vald | Ida-Viru | 266 | 4735 | |
 Järva fylke | maakond | 1 bykommune 2 landkommuner | 2674 | 30174 |  |
| Paide | linn | Järva | 443 | 10590 | |
| Järva | vald | Järva | 1223 | 8910 | |
| Türi | vald | Järva | 1008 | 10774 | |
 Jõgeva fylke | maakond | 3 landkommuner | 2545 | 28442 |  |
| Jõgeva | vald | Jõgeva | 1040 | 13513 | |
| Mustvee | vald | Jõgeva | 616 | 5469 | |
| Põltsamaa | vald | Jõgeva | 890 | 9752 | |
 Lääne fylke | maakond | 1 bykommune 2 landkommuner | 1816 | 20444 |  |
| Haapsalu | linn | Lääne | 272 | 13077 | |
| Lääne-Nigula | vald | Lääne | 1449 | 7041 | |
| Vormsi | vald | Lääne | 95 | 389 | |
 Lääne-Viru fylke | maakond | 1 bykommune 7 landkommuner | 3696 | 58862 |  |
| Rakvere | linn | Lääne-Viru | 10,64 | 15189 | |
| Haljala | vald | Lääne-Viru | 549 | 4321 | |
| Kadrina | vald | Lääne-Viru | 354 | 4858 | |
| Rakvere | vald | Lääne-Viru | 295 | 5570 | |
| Tapa | vald | Lääne-Viru | 480 | 10761 | |
| Vinni | vald | Lääne-Viru | 1013 | 6834 | |
| Viru-Nigula | vald | Lääne-Viru | 312 | 5782 | |
| Väike-Maarja | vald | Lääne-Viru | 682 | 5869 | |
 Pärnu fylke | maakond | 1 bykommune 6 landkommuner | 5419 | 86185 |  |
| Pärnu | linn | Pärnu | 858 | 50643 | |
| Häädemeeste | vald | Pärnu | 494 | 4821 | |
| Kihnu | vald | Pärnu | 17,3 | 687 | |
| Lääneranna | vald | Pärnu | 1363 | 5343 | |
| Põhja-Pärnumaa | vald | Pärnu | 1011 | 8230 | |
| Saarde | vald | Pärnu | 1065 | 4546 | |
| Tori | vald | Pärnu | 611 | 11879 | |
 Põlva fylke | maakond | 3 landkommuner | 1823 | 25347 |  |
| Kanepi | vald | Põlva | 525 | 4780 | |
| Põlva | vald | Põlva | 706 | 13907 | |
| Räpina | vald | Põlva | 593 | 6319 | |
 Rapla fylke | maakond | 4 landkommuner | 2765 | 33299 |  |
| Kehtna | vald | Rapla | 512 | 5469 | |
| Kohila | vald | Rapla | 230 | 7114 | |
| Märjamaa | vald | Rapla | 1164 | 7535 | |
| Rapla | vald | Rapla | 859 | 13193 | |
 Saare fylke | maakond | 3 landkommuner | 2938 | 32363 |  |
| Muhu | vald | Saare | 208 | 1876 | |
| Ruhnu | vald | Saare | 11,9 | 141 | |
| Saaremaa | vald | Saare | 2718 | 31091 | |
 Tartu fylke | maakond | 1 bykommune 7 landkommuner | 2992,74 | 149001 |  |
| Tartu | linn | Tartu | 154 | 96974 | |
| Elva | vald | Tartu | 732 | 14494 | |
| Kambja | vald | Tartu | 275 | 11452 | |
| Kastre | vald | Tartu | 493 | 5184 | |
| Luunja | vald | Tartu | 132 | 4754 | |
| Nõo | vald | Tartu | 169 | 4291 | |
| Peipsiääre | vald | Tartu | 652 | 5458 | |
| Tartu | vald | Tartu | 742 | 10810 | |
 Valga fylke | maakond | 3 landkommuner | 1917 | 28204 |  |
| Otepää | vald | Valga | 520 | 6456 | |
| Tõrva | vald | Valga | 647 | 6129 | |
| Valga | vald | Valga | 750 | 15785 | |
 Viljandi fylke | maakond | 1 bykommune 3 landkommuner | 3420 | 46161 |  |
| Viljandi | linn | Viljandi | 14,7 | 17407 | |
| Mulgi | vald | Viljandi | 881 | 7436 | |
| Põhja-Sakala | vald | Viljandi | 1153 | 7959 | |
| Viljandi | vald | Viljandi | 1372 | 13569 | |
 Võru fylke | maakond | 1 bykommune 4 landkommuner | 2773 | 35415 |  |
| Võru | linn | Võru | 14 | 11859 | |
| Antsla | vald | Võru | 411 | 4478 | |
| Rõuge | vald | Võru | 933 | 5427 | |
| Setomaa | vald | Võru | 463 | 3280 | |
| Võru | vald | Võru | 952 | 10738 |
Se også
Referanser
Eksterne lenker
- Local Government Reform – Historical Background – Estlandske Institutt.
- Administrative Division of Estonia – Estlands regjering.
- Local Government Reforms in the Baltic Countries – Edvins Vanags og Inga Vilka, Universitetet i Stuttgart.
