Kongesangen
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Monarkiet i Norge |
Norges statsråd • Hoffet • Garden • Kronregaliene • St. Olavs Orden • Fortjenstordenen • Kongens fortjenstmedalje • Nyttårstale • «Alt for Norge» • Kongesangen • Kongeflagget |
| Kongehuset |
Harald V • Sonja • Haakon • Mette-Marit • Ingrid Alexandra |
| Kongerekken |
Haakon VII • Maud • Olav V • Märtha • Arvefølgen • Valgspråk • Huset Glücksburg • Mausoleet |
| Kongens boliger |
Slottet • Bygdøy • Oscarshall • Skaugum • Kongsseteren • Prinsehytten • Gamlehaugen • Stiftsgården • Ledaal • Kongeskipet |
| Andre familiemedlemmer |
«Norges Kongesang» er en hyllestsang til Norges konge. Den har samme melodi som den britiske kongesangen «God Save the King».
Thomas Overskou bearbeidet den engelske originalen til dansk «Gud skærm vor Konges Hus», og i 1841 kom Henrik Wergelands selvstendige gjendiktning «Gud signe Kongen vor». Den første offisielle norske Kongesangen ble skrevet av Nikolaj Fogtmann omkring 1800, «Gud, sign vor Konge god». [1][2][3] Fogtmanns versjon sto i norske sangbøker fram til ca 1920.[4][5] En bearbeidet og forenklet versjon av denne ble laget av Gustav Jensen til Landstads reviderte salmebok.[6]
Henrik Wergeland skrev i 1841 sin egen tekst til sangen, som en hyllest til kong Carl Johan. Hans versjon åpner med «Gud signe Kongen vor, Gud ham bevare for, sygdom og død».[7]
Sangteksten i Jensens versjon
1
- Gud sign vår konge god!
- Sign ham med kraft og mot
- sign hjem og slott!
- Lys for ham ved din Ånd,
- knytt med din sterke hånd
- hellige troskapsbånd
- om folk og drott!
2
- Høyt sverger Norges mann
- hver i sitt kall, sin stand,
- troskap sin drott.
- Trofast i liv og død,
- tapper i krig og nød,
- alltid vårt Norge lød
- Gud og sin drott.