Kristendemokraterne
Kristendemokraterne er et kristendemokratisk politisk parti i Danmark. Det ble stiftet som Kristeligt Folkeparti den 13. april 1970, som en reaksjon på liberaliseringen av abortlovgivningen og frigivelsen av bildepornografi. Partiet ble dannet etter forbilde av Kristelig Folkeparti i Norge. Sitt nåværende navn fikk partiet i 2003. Historisk sett har partiet hatt størst oppslutning i bibelbeltet i Vestjylland.[3][4][5][6][7][8]
Kristendemokraterne | |||
|---|---|---|---|
.svg){kind=logo} | |||
| Land | Danmark | ||
| Leder(e) | Jeppe Hedaa (2023-) | ||
| Grunnlagt | 13. april 1970 | ||
| Hovedkvarter | København (Vermlandsgade 51) | ||
| Ungdomsorg. | Kristendemokratisk Ungdomsparti | ||
| Antall medlemmer | 2 502 (2020)[1] | ||
| Ideologi | Kristendemokrati økologisme sosialkonservatisme | ||
| Politisk posisjon | Sentrum | ||
| Europeisk tilknytning | Det europeiske folkeparti | ||
| Internasjonal tilknytning | Den sentrumdemokratiske internasjonale | ||
| Nettsted | kd.dk (da) | ||
| Folketinget | 1 / 179 | ||
| Europaparlamentet | 0 / 13 | ||
| Borgermestre | 0 / 98 | ||
| Byråd | 11 / 2 436 | ||
| Regionsråd | 1 / 205 | ||
| Antall medlemmer | ||
|---|---|---|
| År | Bef. | ±% |
| 1970 | 1 230 | — |
| 1975 | 12 000 | +875,6% |
| 1980 | 10 440 | −13,0% |
| 1985 | 10 558 | +1,1% |
| 1990 | 9 347 | −11,5% |
| 1995 | 7 330 | −21,6% |
| 2000 | 6 186 | −15,6% |
| 2001 | 6 281 | +1,5% |
| 2002 | 6 208 | −1,2% |
| 2003 | 5 953 | −4,1% |
| 2004 | 5 581 | −6,2% |
| 2005 | 5 292 | −5,2% |
| 2006 | 5 288 | −0,1% |
| 2007 | 5 072 | −4,1% |
| 2008 | 4 052 | −20,1% |
| 2009 | 2 708 | −33,2% |
| 2010 | 2 445 | −9,7% |
| 2011 | 2 476 | +1,3% |
| 2012 | 2 397 | −3,2% |
| 2013 | 2 159 | −9,9% |
| 2014 | 2 004 | −7,2% |
| 2015 | 2 056 | +2,6% |
| 2016 | 2 060 | +0,2% |
| 2017 | 2 068 | +0,4% |
| 2018 | — | |
| 2019 | 2 321 | — |
| 2020 | 2 350 | +1,2% |
| 2021 | 2 502 | +6,5% |
| 2022 | 1 735 | −30,7% |
| Kilde: [2] | ||
Kristeligt Folkeparti ble første gang valgt inn i Folketinget ved jordskredvalget i 1973. Partiet var representert i Folketinget frem til det akkurat falt for sperregrensen i 1994. Partiet satt i en sentrum–høyreregjering fra 1982 til 1988 og i en sentrum–venstreregjering fra 1993 til 1994. Partiet var på nytt innvalgt i Folketinget fra 1998 til 2005.[6][9] I 2010 meldte den tidligere konservative folketingsmannen Per Ørum Jørgensen seg inn i partiet, men mistet mandatet ved valget i 2011.[9] I 2021 meldte folketingsmann Jens Rohde seg inn.[10]
Partiet bygger på et kristent livssyn. Blant fanesakene er familiepolitikk, miljøvern og etiske spørsmål.[3][5][6]
Kristendemokraterne er medlem av Det europeiske folkeparti og Den sentrumdemokratiske internasjonale. Kristendemokraterne har aldri vært representert i Europaparlamentet.
Partiledere
- Jacob Christensen 1970–1973
- Jens Møller 1973–1979
- Flemming Kofod-Svendsen 1979–1990
- Jann Sjursen 1990–2002
- Marianne Karlsmose 2002–2005
- Bodil Kornbek 2005–2008
- Bjarne Hartung Kirkegaard 2008–2011
- Per Ørum Jørgensen 2011–2012
- Stig Grenov 2012–2019
- Isabella Arendt 2019–2022
- Marianne Karlsmose 2022
- Jeppe Hedaa 2023–d.d.
Valgresultater
| Valgår | Stemmer | Prosent | Mandater |
|---|---|---|---|
| 1971 | 57 072 | 1,9 % | 0 |
| 1973 | 123 573 | 4,0 % | 7 |
| 1975 | 162 734 | 5,3 % | 9 |
| 1977 | 106 082 | 3,4 % | 6 |
| 1979 | 82 133 | 2,6 % | 5 |
| 1981 | 72 174 | 2,3 % | 4 |
| 1984 | 91 623 | 2,7 % | 5 |
| 1987 | 79 664 | 2,4 % | 4 |
| 1988 | 68 047 | 2,0 % | 4 |
| 1990 | 74 174 | 2,3 % | 4 |
| 1994 | 61 507 | 1,9 % | 0 |
| 1998 | 85 656 | 2,5 % | 4 |
| 2001 | 78 793 | 2,3 % | 4 |
| 2005 | 58 071 | 1,7 % | 0 |
| 2007 | 30 013 | 0,9 % | 0 |
| 2011 | 28 061 | 0,8 % | 0 |
| 2015 | 29 077 | 0,8 % | 0 |
| 2019 | 61 215 | 1,7 % | 0 |
Referanser
Eksterne lenker
- (da) Offisielt nettsted
- (en) Kristendemokraterne – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (da) Kristendemokraterne på Twitter
- (da) Kristendemokraterne på Facebook
- (da) Kristendemokraterne på YouTube
