Kristiligi Fólkaflokkurin

En sterk borgerlig og separatistisk organisasjon på Færøyene i første halvdel av 1900-tallet, Framburðsfelagið i Tórshavn, stilte kandidater på Fólkaflokkurins lister i Suðurstreymoy ved lagtingsvalg fra 1943. Richard Long ble renominert som Framburðsfelagiðs kandidat i 1954, i konkurranse mot Kjartan Mohr. Mohr ble innvalgt på Lagtinget på en partiløs liste. I 1955 tok kretsen rundt Mohr kontrollen over Framburðsfelagið, brøt med Fólkaflokkurin, og dannet Framburðsflokkurin (norsk oversettelse: «Fremskrittspartiet») med Mohr som formann.^[3][4] Partiet stilte for første gang egen liste til Lagtinget i 1958. Mohr var partiets eneste lagtingsmann de neste 20 årene.

Framburðsflokkurin ble et høyreorientert håndverkerparti. I 1978 gikk en krets rundt Adolf Hansen, en lederskikkelse for kystfiskerne, inn i partiet, som fikk navnet Framburðs- og Fiskivinnuflokkurin. Partiet fikk følgende programerklæring: «Partiet er et progressivt fiskeriparti, borgerlig-sosialt, antikommunistisk, og setter folkestyret og mennesket i sentrum.»^[1] Samme år ble Kjartan Mohr og Adolf Hansen innvalgt på Lagtinget, men Mohr ble fritatt fra vervet på grunn av sykdom, og Juul Jacobsen tok hans plass.^[5] Både Hansen og Jacobsen representerte kystfiskermiljøet. Tidlig i 1980-årene avverget partiet en konkurrerende partidannelse med rot i kirkelige miljøer ved å ta dem opp i sitt eget parti. I 1984 tok partiet navnet Kristiligi Fólkaflokkurin, med det gamle navnet som tillegg.^[1] En fraksjon rundt Adolf Hansen og Karolina Petersen brøt med, eller ble ekskludert fra, partiet i 1985 og stiftet Framsóknarflokkurin.^[2]

Fra lagtingsvalget 1988 hadde partiet to representanter på Lagtinget, Tordur Niclasen og Niels Pauli Danielsen. Kristiligi Fólkaflokkurin opplevde nok en splittelse i 1991, da Niclasen og 5 av 7 av partiets velgerforeninger brøt ut og dannet Miðflokkurin.^[2][6] Ved lagtingsvalget 1994 ble partiets lagtingsgruppe fullstendig fornyet, med Lasse Klein og Jákup Olsen som innvalgte representanter frem til 1998. Olsen fikk ikke gehør for at Kristiligi Fólkaflokkurin burde gå inn i Fólkaflokkurin, og meldte selv overgang før valget i 1998.^[7] Det året mistet Kristiligi Fólkaflokkurin to tredjedeler av velgerne sine og begge mandatene. Rundt 2000 gikk resten av partiet i oppløsning.

Partiet var med i flere av Færøyenes regjeringer, men hadde aldri statsministeren. Partiet har hatt to ministre, nemlig Niels Pauli Danielsen som sosial- og kommunalminister 1985–1988 og Tordur Niclasen som sosial- og helseminister i 1989. Dessuten var partiet støtteparti for Hákun Djurhuus' regjering, «Selvstyreregjeringen», 1963–1967.