Lando
Pave Lando (også kjent som Landus[2], død i mars 914) var pave fra juli eller november 913 til sin død i 914.[3][4] Hans korte tid som pave var på et kaotisk tidspunkt i den katolske kirkes og Romas historie kalt Saeculum obscurum (904–64).
| Lando Latinsk navn | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. århundre[1] Sabina | ||
| Død | ca. mars 914[1] Roma | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest | ||
| Embete |
| ||
| Gravlagt | Peterskirken | ||
Se også liste over paver | |||
Biografi
Ytterst lite er kjent om Lando. Man kjenner ikke til når han var født, eller hva han hadde gjort i livet innen han ble psve. Han var født i regionen Sabina, nord for Roma, og hans far skal ha hett Taino. Formodentlig har han også hatt innflytelserike venner som hjalp ham til å bli pave.
Han var den siste pave som brukte et navn som pavenavn (i dette tilfelle sitt fødenavn), som ikke var benyttet før, inntil Pave Frans ble valgt i 2013.[5]
Fra Landos pontifikat er det eneste som er blitt bevart for ettertiden hans hjembispedømme Sabinas fordringre i form av xkjenkelser og privilegier.
Sannsynligvis stod paven fullstendig under kontroll av den romerske byherre Theophylakt I av Tusculum, som i egenskap av vestarar (pavelig kamrer) kontrollerte kirkens hele formuesforvaltning og dessuten som doge forestod senatet og militsen, og dessuten under innflytelse av det såkalte pornokrati (maitresseherrskap) som var blitt etablert av Teodora I av Tusculum og hennes datter Marozia under pave Sergius III.