Landstingsvalget på Grønland 2014
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Artikler |
Politiske partier Landstingsvalget 2021 |
Landstingsvalget på Grønland 2014 ble avholdt over hele Grønland den 28. november 2014, og valgte 31 representanter til Grønlands landsting for perioden 2014–2018. Representantene blir valgt i 12 valgkretser.
Det seneste valget til Landstinget ble holdt i mars 2013. Etter at statsminister Aleqa Hammond fra Siumut ble anklaget for misbruk av offentlige midler, trakk partiet Atassut seg fra regjeringen den 1. oktober 2014. Dette medførte at regjeringens flertall i Landstinget opphørte.[1] Opposisjonspartiet Inuit Ataqatigiit avviste samtidig å inngå i regjeringsforhandlinger med Siumut.[2] Samme dag trakk Hammond seg som partiformann i Siumut, og utskrev nyvalg til Landstinget.[3] Kim Kielsen ble fungerende partiformann og statsminister.[4]
I motsetning til valgkampen året før, som var preget av ideologiske skillelinjer og «en skarp og forsonlig tone mellom blokkene,» var valgkampen i 2014 preget av de økonomiske problemene og behovet for brede politiske forlik.[5]
Til tross for valgets største tilbakegang, forble Siumut det største partiet med 34,3 % av stemmene. Både Siumut og Inuit Ataqatigiit fikk 11 mandater i Landstinget. Partii Inuit mistet sin representasjon i Landstinget, mens Demokraatit økte fra 2 til 4. Den tidligere Siumut-statsministeren Hans Enoksens parti, Partii Naleraq, fikk 3 mandater.
Sara Olsvig fra Inuit Ataqatigiit fikk flest personlige stemmer med 5 825, etterfulgt av Kim Kielsen fra Siumut med 4 604 og Hans Enoksen fra Partii Naleraq med 2 425 personlige stemmer.[6]
Etter valget gikk Siumut inn i forhandlinger med Demokraatit og Atassut. De tre partiene presenterte en felles regjeringserklæring den 4. desember, og ministerpostene ble fordelt og offentliggjort den 10. desember. Kim Kielsen ble statsminister i den nye regjeringen. Regjeringen ble formelt innsatt av Landstinget to dager senere. På forhånd var det ventet at Siumut ville søke et samarbeid med Partii Naleraq med Atassut som støtteparti, eventuelt et samarbeid med Inuit Ataqatigiit. Både Inuit Ataqatigiit og Partii Naleraq gikk til valg på en folkeavstemning om uranutvinning, noe som trolig var årsaken til at disse konstellasjonene ble utelukket.[5]
Valgresultat
Det var 40 382 stemmeberettigede og 29 187 godkjente stemmer, en valgdeltagelse på 72,8 %:[7]
| Partier | Stemmer | Mandater | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| # | ± | % | ± | # | ± | ||
| Siumut («Fremover») | 10 102 | −2 808 | 34,3 | −8,5 | 11 | −3 | |
| Inuit Ataqatigiit («Inuittisk samhold») | 9 776 | −598 | 33,2 | −1,2 | 11 | ±0 | |
| Demokraatit («Demokratene») | 3 468 | +1 598 | 11,8 | +5,6 | 4 | +2 | |
| Partii Naleraq («Holdepunkt») | 3 423 | +3 423 | 11,6 | +11,6 | 3 | +3 | |
| Atassut («Samhørighet») | 1 919 | −535 | 6,5 | −1,6 | 2 | ±0 | |
| Partii Inuit («Inuittpartiet») | 477 | −1 153 | 1,6 | −4,8 | 0 | −2 | |
| Andre | 22 | +13 | 0,1 | +0,1 | 0 | ±0 | |
| Totalt (valgdeltagelse 72,8 %) | 29 187 | 100,0 | 31 | ||||
