Leonardo Sandri
Leonardo Sandri (født 18. november 1943 i Buenos Aires i Argentina) er en av Den katolske kirkes kardinaler og erkebiskop tilknyttet den romerske kurie som prefekt for Kongregasjonen for Østkirkene.
| Leonardo Sandri | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 18. nov. 1943[1][2][3] (80 år)Buenos Aires[4] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1967–), katolsk biskop (1997–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Pontificia Ecclesiastica Academia Gregoriana Pontificia Universidad Católica Argentina Santa María de los Buenos Aires Det pavelige orientalske institutt | ||
| Nasjonalitet | Argentina | ||
| Medlem av | Pontificia Academia Sancti Thomae Aquinatis[5] | ||
| Utmerkelser | 29 oppføringer Storkors av Eikekroneordenen Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Storkorsridder av Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem Kommandør av Æreslegionen Storkorset av Isabella den katolskes orden (2001)[6] Stjerneordenen 3. klasse av Ukrainas fortjenstorden Storkors av Republikken Italias fortjenstorden Ordenen pro merito melitensi Madararytterens orden Bernardo O'Higgins-ordenen Quetzalordenen Sedertreordenen Frigjørerens orden Vennskapsordenen Kommandørkors av Republikken Polens fortjenstorden Q122213895 (2002)[7] Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Republikken Polens fortjenstorden Storkors av Æreslegionen Den nasjonale fortjenstordenen Sydkorsordenen Order of Merit for Distinguished Services Isabella den katolskes orden Eikekroneordenen Det hvite dobbeltkorsets orden Ungarns fortjenstorden Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Liv og virke
Bakgrunn
Leonardo Sandri er sønn av Antonio Enrico Sandri og Nella Righi. Han studerte ved Det pavelige universitet Gregoriana i Roma, dwr han ble doktor i kanonisk rett, og senere ved Det pavelige diplomatiske akademi.
Prest
Leandri ble presteviet av erkebiskop Juan Carlos Aramburu den 2. desember 1967, og ble hans sekretær.[8]
I 1974 gikk han inn i Den hellige stols diplomatiske korps.Foruten i Vatikanet tjenestegjorde han først ved Den hellige stols representasjoner i Madagaskar og USA.
Erkebiskop
Den 22. juli 1997 utnevnte pave Johannes Paul II ham til titularerkebiskop av Aemona og til apostolisk nuntius i Venezuela. Han ble bispebiet av kardinalstatssekretær Angelo Sodano den 11. oktober samme år. Medkonsekratorer var kardinal Juan Carlos Aramburu, pensjonert erkebiskop av Buenos Aires, og erkebiskop Giovanni Battista Re, substitutt ved Statssekretariatet. Han var den første argentiner som fikk tittelen apostolisk nuntius.[9]
Etter to år som nuntius til Venezuela, ble han 1. mars 2000 nuntius til Mexico. I den korte tiden han hadde dette oppdraget var det hans oppdrag å tøyle de meksikanske biskoper fra å engasjere seg i politiske saker.[8]
Senere i 2000 ble han substitutt ved Statssekretariatet i Vatikanet.
Han ble den 9. juni 2007 gjort til pro-prefekt for Kongregasjonen for Østkirkene. Han ble prefekt i og med sin elevasjon til kardinal.
Kardinal
Den 17. oktober 2007 bekjente pave Benedikt XVI at Sandri ville bli kreert til kardinal ved et konsistorium den 24. november samme år, da fikk han Santi Biaggio e Carlo ai Catinari som titteldiakonia.
Sandri besøkte Det hellige land i februar 2008.[10] I april 2009 klaget han over at så mange kriste emigrerer fra regionen på grunn av konfliktene og de problemer de står overfor.[11] I 2014 krevde han opphør av at kristne i Irak og Syria tvinges til å flytte vekk; han at at mer en 100.000 kristne hadde flyttet fra sine hjem i irakl og «nå vandrer til Erbil under umulige omstendigheter».[12]
I november 2014 opphevet Vatikanet sitt forbud fra 1929 mot prestevielser av gifte østkirkelige katolske menn til prester av østkirkelige kirkelige juristiksjoner utenfgor deres tradisjonelle områder, som for eksempel i USA, Canada og Australia. Kardinal Sandri undertegnet dekretet om dette den 14. juni 2014.[13][14]
Episkopalgenealogi
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod (1782-1861) *1832
- Kardinal Joseph Hippolyte Guibert (1802-1886) *1842
- Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872
- Kardinal Pietro Gasparri (1852-1934) *1898
- Kardinal Clemente Micara (1879-1965) *1920
- Kardinal Antonio Samorè (1905-1983) *1950
- Kardinal Angelo Sodano (1927-) *1978
- Kardinal Leonardo Sandri (1943-) *1997[15]