Liang-dynastiet
Liang-dynastiet (kinesisk: 梁朝, pinyin: Liáng cháo (502-557), også kjent som Det sørlige Liang-dynasti (南梁), var det tredje av Sørdynastiene i Kina, og ble etterfulgt av Chen-dynastiet. Det vestlige Liang-dynastiet (西梁), med sin hovedstad lagt til Jiangling i 555 av keiser Xuan, et barnebarn av Liangs grunnlegger keiser Wu, gjorde krav på å være Liang-dynastiets legitime fortsettelse; det var understilt i tur og orden Det vestlige Wei-dynasti, Det nordlige Zhou-dynasti og Sui-dynastiet, og ble avskaffet av keiser Wen av Sui i 587.
 | ||||||
| Sanhuangwudi-perioden (mytologisk) | ||||||
| Xià-dynastiet | ||||||
| Shāng-dynastiet | ||||||
| Zhōu | ||||||
| Vår- og høstannalenes tid | Det østlige Zhōu | |||||
| De stridende staters tid | ||||||
| Qín-dynastiet | ||||||
| Vestlige Hàn-dynasti | Hàn | |||||
| Xīn | ||||||
| Østlige Jìn | ||||||
| Republikken Kina (Táiwān) | ||||||
| ||||||
Noen historikere oppfatter Liang-dynastiet som en «gullalder» i det gamle Kina, og at dynastiets fall vesentlig hemmet Kinas fremvekst som stormakt. Men denne teorien er omstridt.
Sluttåret for Liang-dynastiet er gjenstand for uenighet blant historikerne. Mange historikere anser at slutten var ved avslutningen av keiser Jings herrevelde i 556, da han ble tvunget til å fratre tronen til fordel for Chen Baxian, som opprettet Chen-dynastiet. Andre anser avskaffelsen av Vest-Liang i 587 som Liang-dynastiets egentlige avslutning.
Herskere av Liang-dynastiet (502-557)
| Posthume navn | Slektsnavn og gitte navn | Regjeringsperioder | Æranavn og deres tidsperioder |
|---|---|---|---|
| Konvensjon: Liang + posthumt navn | |||
Keiser Wu av Liang - Wu Di
| Xiao Yan (蕭衍 Xiāo Yǎn) | 502-549[1] | Tianjian (天監 tiān-jiān) 502-519 Putong (普通 pǔ-tōng) 520-527 Datong (大通 dà-tōng) 527-529 Zhongdatong (中大通 zhōng-dà-tōng) 529-534 Datong (大同 dà-tóng) 535-546 Zhongdatong (中大同 zhōng-dà-tóng) 546-547 Taiqing (太清 tài-qīng) 547-549 |
Keiser Jianwen av Liang - Jianwen Di
| Xiao Gang (蕭綱 xiāo gāng) | 549-551 | Dabao (大寶 dà bǎo) 550-551 |
Prins av Yuzhang - Yu Zhang Wang
| 蕭棟 xiāo dòng | 551-552 | Tianzheng (天正 tiān zhèng) 551-552 |
Keiser Yuan av Liang - Yuan Di
| 蕭繹 xiāo yì | 552-555[2] | Chengsheng (承聖 chéng shèng) 552-555 |
Marquess av Zhenyang - Zhen Yang Hou
| 蕭淵明 xiāo yuān míng | 555 | Tiancheng (天成 tiān chéng) 555 |
Keiser Jing av Liang - Jing Di
| 蕭方智 xiāo fāng zhì | 555-557[3] | Shaotai (紹泰 shào tài) 555-556 Taiping (太平 tài píng) 556-557 |
Det vestlige Liang-dynasti 555-587
| Tempelnavn (Miao Hao 廟號 miào hào) | Posthume navn ( Shi Hao 諡號 ) | Personlige navn | Regjeringstider | Æranavn (Nián Hào 年號) og deres tidsperioder |
|---|---|---|---|---|
| Konvensjon: Xi Liang + posthumt navn | ||||
| Nota bene: Noen historikere betrakter Det vestlige Liang som en fortsettelse av Liang-dynastiet ettersom det ble grunnlagt av Xiao Cha (Keiser Xuan), et barnebarn av Xiao Yan (keiser Wu), grunnleggeren av Liang-dynastiet. | ||||
| Zhong Zong (中宗 zhōng zōng) | Xuan Di (宣帝 xuān dì) | 蕭詧 xiāo chá | 555-562 | Dading (大定 dà dìng) 555-562 |
| Shi Zong (世宗 shì zōng) | Xiao Ming Di (孝明帝 xiào míng dì) | 蕭巋 xiāo kuī | 562-585 | Tianbao (天保 tiān bǎo) 562-585 |
| Fantes ikke | Xiao Jing Di (孝靖帝 xiào jìng dì eller Ju Gong (莒公 jǔ gōng)) | 蕭琮 xiāo cóng | 585-587 | Guangyun (廣運 guǎng yùn) 562-585 |
Referanser
Litteratur
- «Marginalia to The Histories of The Northern Dynasties». Harvard Journal of Asiatic Studies. 3 (3/4): 223–253. 1938. JSTOR 2717776.
- «Marginalia to The Histories of The Northern Dynasties». Harvard Journal of Asiatic Studies. 4 (3/4): 230–283. 1939. JSTOR 2717776.
- Medieval Chinese Warfare, 300–900. ISBN 0-415-23954-0.
- Ebrey, Patricia Buckley; Walthall, Anne; Palais, James B. (2006). East Asia: A Cultural, Social, and Political History. Boston: Houghton Mifflin. ISBN 978-0-618-13384-0.
- China between Empires: The Northern and Southern Dynasties. Harvard University Press. 2009. ISBN 978-0-674-02605-6.
- Miller, Roy Andrew (1959): Accounts of Western Nations in the History of the Northern Chou Dynasty. University of California Press.
- Wright, Arthur F. (1959). Buddhism in Chinese History. Stanford: Stanford University Press.