Lincoln nasjonalpark
Lincoln nasjonalpark er en nasjonalpark i den australske delstaten Sør-Australia. Parken ligger omtrent 249 kilometer vest for delstatshovedstaden Adelaide og omtrent 9,5 kilometer sør for byen Port Lincoln. Den består av et fastlandsområde på Jussieu-halvøya, som ligger på den sørøstlige spissen av Eyre-halvøya, og flere nærliggende øyer. Nasjonalparken har steder med naturarv og kulturarv fra både urfolk og tidlige europeere.
Lincoln National Park | |||
---|---|---|---|
Land | Australia | ||
Ligger i | Sør-Australia | ||
Areal | 315 km² | ||
Opprettet | 1941 1999[1] | ||
Lincoln nasjonalpark 34°52′04″S 135°52′12″Ø | |||
Beskrivelse
Lincoln nasjonalpark ligger på Jussieu-halvøya (som i seg selv ligger ytterst på Eyre-halvøya) i Sør-Australia i tillegg til noen øyer utenfor kysten.[2]
Jussieu-halvøya
Det meste av Jussieu-halvøya ligger innenfor nasjonalparken. Sleaford Mere Conservation Park grenser til parken i vest. Veier fører inn i parken på både nord- og sørsiden av halvøya, men den sørlige veien er kun tilgjengelig for kjøretøy med firehjulsdrift.
Den nordlige kysten til halvøya krøller seg nordover til Cape Donington, hvor Cape Donington fyrtårn ligger. Den østlige kysten av nasjonalparken vender seg mot Spencergulfen og strekker seg fra Cape Donington til Taylor's Landing.
Den sørlige kysten varierer fra omfattende sanddyner ved Sleaford Bay til kalksteinsklipper på østsiden av Jussieu-bukta. Havet i dette området har mange farlige utgående strømmer som har ført til flere drukninger.
Øyer
Følgende øyer ligger innenfor Lincoln nasjonalpark:[3]
- Bicker Isles og Horse Rock ligger i havna Port Lincoln.
- Rabbit Island (i Louth Bay), Donington Island, Carcase Rock og Owen Island i Spencergulfen.
- Curta Rocks, Liguanea Island og Albatross Island i Australbukta.
Tidligere bruk av området
Aboriginsk historie
Aboriginerstammene Barngarla og Nauo var de første menneskene som bodde i regionen. Arkeologiske utgravninger har funnet rester etter steinarbeid, inkludert fiskefeller og møddinger rundt i hele nasjonalparken.[3]:22–25
Europeisk oppdagelse
Kysten til Jussieu-halvøya og de omkringliggende øyene ble først besøkt av europeiske oppdagelsesreisende i 1802 da den britiske navigatøren Matthew Flinders reiste til området. Han ble etterfulgt av Baudin-ekspedisjonen til Australia senere samme år. Et steinmomunemt kjent som Flinders-monumentet ble viet ved Stamford Hill i 1844 av Sir John Franklin som en hyllest til Flinders sine prestasjoner og er oppført som et kulturarvsted i delstaten Sør-Australia.[4][5]
Besøksattraksjoner og tjenester
Nasjonalparken har en rekke aktiviteter, inkludert fotturer, firehjulskjøring, camping, snorkling, dykking, svømming og fiske.
Turstier
I 2010 var det totalt 19 stier med en samlet lengde på over 100 kilometer som var tilgjengelig i nasjonalparken. Stisystemet er også en del av en større regional tursti kjent som Investigator Trail.[6]
Løyper for firehjulskjøring
Det meste av nasjonalparken er kun tilgjengelig via firehjulstrekk, inkludert sanddynesporet fra Sleaford til Wanna.[7][8]
Overnatting
Overnatting er mulig ved en bygning i Spalding Cove, fire offisielle campingplasser ved Fisherman's Point, September Beach, Surfleet Cove og Taylor's Landing, og åtte andre ubetjente campingplasser.[8][9]