Liste over formasjoner på månen

Månens overflate er dekket av mange typer formasjoner. Blant disse er flere store daler som har blitt navngitt. Disse er listet under.

De fleste av disse dalene er oppkalt etter et nærliggende nedslagskrater; se liste over månens kratere for mer informasjon.

Dette er en liste over maria (entall mare) på månen. Den inkluderer også den ene oceanus og formasjoner kjent ved navn som lacus, palus og sinus. Det moderne systemet for nomenklatur på månen ble introdusert av Riccioli i 1651.^[1] Ricciolis kart over månen ble tegnet av Francesco Maria Grimaldi, som har et krater oppkalt etter seg.

Der var også en region på månens bakside som i en kort periode ble feilaktig identifisert og navngitt Mare Desiderii. Dette anses ikke lengre å være et hav. Andre tidligere hav inkluderer:

• Mare Parvum^[3] like øst for Inghirami
• Mare Incognitum
• Mare Novumref name="telescop.htm"/> nordøst for Plutarch
• Mare Struve nær Messala

En lignende type formasjoner er lacus (entall lacus, latinsk for «innsjø»), som er mindre basaltiske sletter med lignende opphav:

En lignende type formasjoner er sinus (entall sinus, latinsk for «bukt») og paludes (entall palus, latinsk for «myr»):

Noen kilder lister også en Palus Nebularum ved 38.0° N, 1.0° E. Betegnelsen for denne formasjonen har imidlertid ikke blitt offisielt anerkjent av IAU.

Dette er isolerte fjell eller massiv.

Merk at høydene listet under ikke er like på tvers av kilder. På 1960-tallet brukte US Army Mapping Service høyder relative til 1 737 988 m fra sentrum av månen. På 1970-tallet brukte US Defense Mapping Agency 17 300 000 m. Clementines topografiske data utgitt på 1990-tallet bruker 1 737 400 m.

Merk også at denne tabellen ikke er fullstendig, og at den ikke viser de høyeste stedene på månen. Clementine-data viser en rekkevidde på ca. 181 000 m fra det laveste til det høyeste punktet på månen. Det høyeste punktet, som ligger på månens bakside, er omtrent 6 500 m høyere enn Mons Huygens (vanligvis listet som det høyeste fjellet).

Månens overflate er dekket av mange typer geologiske formasjoner. I tillegg til fjell, daler og kratere, har de følgende overflateformasjonene fått navn i månenomenklaturen. Mange av disse formasjonene er oppkalt etter nærliggende kratere og fjell.

Den oppgitte diameteren for disse formasjonene er den lengste dimensjonen som inneholder hele den geologiske formasjonen. Breddegraden og lengdegraden er i selenografiske koordinater.

Disse formasjonene er kjent for sine høye albedoer sammenlignet med det omkringliggende terrenget.

Merk: På baksiden av månen er det albedoformasjoner uten navn på Mare Ingenii og Mare Marginis. Disse ligger antipodalt til nedslagsbassengene Mare Imrbium og Mare Orientale-

En catena er en kjede av kratere.

Dorasa er ryggsystemer vanligvis funnet i månehav.

Dorsum er ryggsystemer vanligvis funnet i månehav.

Disse formasjonene danner en kappe eller høyland på et månehav.

Disse formasjonene er månekanaler.

Disse formasjonene er månekanaler.

Dette er forkastninger i overflaten.

De kontinentale områdene mellom havene ble gitt sammenlignbare navn av Giovanni Battista Riccioli,^[7] men de var motsatte av navnene brukt for havområdene. Derfor var der landene for sterilitet (Terra Sterilitatis), varme (Terra Caloris) og livlighet (Terra Vitae). Disse navnene for høylandene er imidlertid ikke lengre i bruk på nyere kart, og Terrae er ikke offisielt anerkjent som standard nomenklatur for månen av Den internasjonale astronomiske union.^[8]

Hoveddelen av disse formasjonene er nedslagskratere. kraternomenklaturen styres av Den internasjonale astronomiske union, og disse listene inkluderer formasjoner som er offisielt anerkjent av denne organisasjonen. Listene for kratere på månen er delt inn i følgende undersider:

Disse ble brukt for referanser i forbindelse med seksjonen 'Vannformasjoner'

• Andersson, L.E.; Whitaker, Ewen A. (1982). NASA Catalogue of Lunar Nomenclature (engelsk). NASA RP-1097. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
• Bussey, Ben; Spudis, Paul (2004). The Clementine Atlas of the Moon (engelsk). Cambridge University Press. ISBN 0-521-81528-2. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
• Rükl, Antonín (1990). Atlas of the Moon (engelsk). Kalmbach Books. ISBN 0-913135-17-8. 
• Whitaker, Ewen A. (1999). Mapping and Naming the Moon (engelsk). Cambridge University Press. ISBN 0-521-62248-4. 

De følgende kildene ble brukt som referanser for de individuelle kratersidene.

• Andersson, L.E.; Whitaker, E.A. (1982). NASA Catalogue of Lunar Nomenclature (engelsk). NASA RP-1097. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
• Blue, Jennifer (25. juli 2007). «Gazetteer of Planetary Nomenclature» (engelsk). USGS. Besøkt 15. desember 2012. 
• Bussey, Ben; Spudis, Paul (2004). The Clementine Atlas of the Moon (engelsk). New York: Cambridge University Press. ISBN 0-521-81528-2. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
• Cocks, Elijah E.; Cocks, Josiah C. (1995). Who's Who on the Moon: A Biographical Dictionary of Lunar Nomenclature (engelsk). Tudor Publishers. ISBN 0-936389-27-3. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
• McDowell, Jonathan (15. juli 2007). «Lunar Nomenclature» (engelsk). Jonathan's Space Report. Besøkt 15. desember 2012. 
• Menzel, Donald H. (februar 1971). «Final Report on NGR 22-007-194, Lunar Nomenclature» (PDF) (engelsk). NASA. Besøkt 7. august 2008. 
• Menzel, D. H.; Minnaert, M.; Levin, B.; Dollfus, A.; Bell, B. (1971). «Report on Lunar Nomenclature by The Working Group of Commission 17 of the IAU». Space Science Reviews (engelsk). 12 (2). Bibcode:1971SSRv...12..136M. doi:10.1007/BF00171763. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
• Moore, Patrick (2001). On the Moon (engelsk). Sterling Publishing Co. ISBN 0-304-35469-4. 
• Price, Fred W. (1988). The Moon observer's handbook (engelsk). Cambridge University Press. ISBN 0-521-33500-0. 
• Rükl, Antonín (1990). Atlas of the Moon (engelsk). Kalmbach Books. ISBN 0-913135-17-8. 
• Webb, Rev. T. W. (1962). Celestial Objects for Common Telescopes (engelsk) (6th revision utg.). Dover. ISBN 0-486-20917-2. 
• Whitaker, Ewen A. (1999). Mapping and Naming the Moon (engelsk). Cambridge University Press. ISBN 0-521-62248-4. 
• Wlasuk, Peter T. (2000). Observing the Moon (engelsk). Springer. ISBN 1-85233-193-3. 

• (engelsk) NASA lunar Atlas
• (engelsk) USGS: Moon nomenclature
• (engelsk) USGS: Moon nomenclature: mountains
• (engelsk) Astronomica Langrenus — Italiensk måneside
• (engelsk) Gazetteer of Planetary Nomenclature
• (engelsk) Lunar Atlases hos the Lunar & Planetary Institute
  • (engelsk) Digital Lunar Orbiter Photographic Atlas of the Moon
• (engelsk) Lunar Nomenclature
• (engelsk) Lunar Photo of the Day Arkivert 19. juli 2018 hos Wayback Machine. av Charles A. Wood
• (engelsk) The Crater Baltimore Project