Liste over tapte palisadekirker, stolpekirker og stavkirker

I middelalderen var det antakelig over 1000 stavkirker i Norge (noen mener det kan ha vært så mange som opp mot 2000^[1] kirker), men de fleste forsvant i perioden 1350–1650, trolig som følge av endrede behov etter Svartedauen og reformasjonen. I to hundre år etter Svartdauden ble det praktisk talt ikke bygget nye kirker.^[1] Omkring 900 av Norges 1200 kirker i mellomalderen var med stavkonstruksjon, resten var i stein. Samtlige trekirker ble før reformashjonen oppført i stavkonstruksjon, ingen i av laftet tømmer (med to uvesentlige unntak).^[2] Etter reformasjonen i 1536 ble det i lang tid ikke oppført nye kirker i Norge, og da det igjen ble aktuelt med nye kirkebygg av tre ble de bygd i tømmer med lafteteknikk.^[3] For eksempel ble stavkirkene på indre Sunnmøre i løpet av 1700-tallet erstattet av tømmerkirker: Norddal kyrkje, Sunnylven kyrkje, Stordal gamle kyrkje og Stranda kyrkje. Et kart over de 322 stavkirkene som var kjent i 1800 viser at det fantes mest stavkirker i de tynnest befolkede områdene, mens det er mest steinkirker i byene, på flatbygdene (Østlandet og Trøndelag), langs kysten og i de største kirkesogn i fjordene på Vestlandet. Det var mest stavkirker i fjelldalene og skogsbygdene, og i fiskevær på øyene og mindre fjordarmer. Der soknekirkene var i stein, kunne annekset være stavkirke.^[3] For eksempel er hovedkirken i Aurland (Vangen kirke) i stein, mens det er stavkirke i Undredal og det var trolig stavkirke i Flåm.

I løpet av sommermånedene 1853-1855 besøkte Georg Andreas Bull 20 stavkirker (samt 13 steinkirker) som han tegnet og målte opp.^[4]

I Norge finnes det bare arkeologiske spor etter det som antas å ha vært stolpekirker. Sporene er ofte i form av stolpehull i jorden under eksisterende bygg (i noen tilfeller tapte bygg). Stolpekirker ble oppført til omkring år 1100, etter dette ble trolig alle trekirker oppført i stavkonstruksjon. Materialer fra stolpekirkene kan ha vært gjenbrukt i etterfølgende stavkirker. Jensenius oppgir følgende spor etter antatte stolpekirker i tilknytning til eksisterende (eller tapte) kirker:^[5]

• Urnes - spor etter en eller to bygninger før eksisterende stavkirke
• Kinsarvik - stolpehull fra trebygning innenfor eksisterende steinkirke (steinkirken fra 1100-tallet)
• Øvre Eiker - rester av stolper fra eldre bygning i steinkirken
• Oslo (middelalderbyen) - spor av eldre trebygning innenfor Mariakirkens ruiner
• Kaupanger - stolpehull etter to eldre kirker under stavkirken (stavkirken fra 1100-tallet)
• Eidskog - stolpehull under gulvet i Eidskog kirke
• Mære - stolpehull etter tre eldre bygninger (hvorav den eldste fra år 400-600) under steinkirken oppført 1184 eller senere
• Lom - stolpehull og rester av treverk fra eldre bygning under Lom stavkirke (stavkirken fra 1158 eller senere)
• Høre - spor etter en rekke stolpehull under Høre stavkirke (stavkirken fra 1179 eller senere)
• Uvdal - to stolpehull under gulvet i Uvdal stavkirke
• Ringebu - flere stolpehull under og orientert som Ringebu stavkirke
• Bø i Telemark
• Torpo - utskåret planke under Torpo stavkirke skriver seg fra en eldre som kan ha stått der
• Hemsedal - spor etter eldre bygg der Hemsedal stavkirke ble revet i 1882
• Eidsvoll - spor etter eldre bygning under Eidsvoll kirke

Etter fylke med år for riving eller tap.

Akershus

Oslo

• «Mariakirken 1», spor etter stolpekirke innenfor murene av den senere steinkirken.^[12]

Østfold

Vestfold

Hedmark

Oppland

• Alstad stavkirke, Østre Toten, nedlagt på slutten av 1500-tallet^[23]
• Andvord i Lom: Stavkirke ute av bruk ca. 1430^[8][24]
• Aurdal stavkirke^[25], Nord-Aurdal, oppført før 1327, revet 1735
• Bagn stavkirke^[26][27][28] (Ulekjørka), Sør-Aurdal, oppført før 1375, revet i tidsrommet 1700-1800
• Bruflat i Etnedal forfalt og sammenrast etter Svartedauden
• Bilden kirke, Gran, sannsynlgvis en stavkirke, ute av bruk på siste halvdel av 1500-tallet
• Biri stavkirke, avløst av laftet korskirke 1777
• Bjølstad stavkirke, tidligere ved Bjølstad gård, rester ved Heidal kirke
• Bjørge stavkirke, Gran, ute av bruk på siste halvdel av 1500-tallet
• Bleken stavkirke, Rudsbygd, nedlagt 1663
• Bråstad stavkirke, avløst av tømmerkirke 1663
• Bø stavkirke, Ruste nær Vinstra, ifølge Dietrichson nedlagt kort etter Jens Nilssøns død^[8]
• Bødalen stavkirke, Vestre Gausdal, før 1150, avløst av ny trekirke 1784
• Dovre («Dofra»/«Dofrum») stavkirke, oppført før 1407, revet før 1740 (Dietrichson skriver ikke at det var stavkirke)^[8]
• Dvergsten kapell, stavkirke ved Dvergsten gård i Gran, ute av bruk på slutten av 1500-tallet
• Stavkirke på Dyste ved Kolbu, Østre Toten. Muligens avløst av tømmerkirke relativt langt tilbake i tid. Denne skal ha stått og forfalt i lang tid før den ble revet.^[29]
• Fjeld kirke^[30], den gang i Hoff sogn, Nordlihøgda på Østre Toten. Muligens en stavkirke bygd på 1200-tallet.^{[trenger referanse]} Nevnt siste gang i 1596. Skal ha brent ned på 1600-tallet.^{[trenger referanse]}
• Fluberg stavkirke, revet da dagens Fluberg kirke ble oppført 1 km unna^[31]
• Fyrstro eller Fystro stavkirke i Vestre Slidre, ute av bruk ca. 1730, utbedret, men revet da ny Røn kirke ble oppført 1748^[32][33]
• Fåberg stavkirke, revet ca. 1727
• Garmo, trolig stolpekirke oppført 1021, erstattet av Garmo stavkirke på 1200-tallet^[34]
• Grinaker stavkirke, revet 1866
• Horgen stavkirke, Gran, ute av bruk på siste halvdel av 1500-tallet
• Hove stavkirke, Skjåk. Muligens oppført rundt 1200.^[35] Ifølge Schøning nedlagt ca. 1750 og revet 1752.
• Hunn (eller Hund) stavkirke, omtrent der Gamle Hunn kirke sto^[36], avløst av tømmerkirke i 1664
• Hausåker stavkirke Vestre Slidre
• Kirkerud: Mulig stavkirke på Kjerkehaugen i Snertingdal. Tradisjon om denne vist til ved søknad om oppføring av ny kirke 1694 (innviet 1703). Kirkested senere flyttet til Nykirke.^[37]
• Kjos kirke, Gran, trolig en stavkirke, ute av bruk på siste halvdel av 1500-tallet
• Kvam stavkirke, Nord-Fron, utvidet til korskirke på 1600-tallet, nedrevet cirka 1775^[38] avløst av tømmerkirke 1778
• Lesja stavkirke, eller Hofs kirke, avløst av dagens Lesja kirke 1749 og revet ^[8][39]
• Lillehammer stavkirke, avløst av tømmerkirke i 1733
• Listadkirken i Sør-Fron, Frons gamle hovedkirke og forgjenger til dagens Sør-Fron kirke, var en stavkirke på gården Øvre Listad til 1617.^[40][41][42] I 1617 ble det oppført kirke i reisverk på Listad ved Hundorp^[43] eller stavkirken ble bygget om til korskirke. Denne ble revet da Sør-Fron kirke ble oppført i 1790.^[44] Ifølge Lorentz Dietrichson ble stavkirken på Listad (Hlidsstaðum) omtalt i år 1270.^[45]
• Nordsinni, Nordre Land: Middelalderkirken på Haugner, avløst av ny kirke 1758.^[8][46]
• Rogne, trolig revet i 1780^[47]
• Romundgard i Sel: Sels eldste kirke antas å ha vært en stavkirke viet til Olav den hellige. Avløst av ny kirke 1628.^[48]
• Sandbu stavkirke i Vågå siste gang nevnt 1503^[49]
• St. Thomaskirken på Filefjell, trolig oppført omkring 1200 som stavkirke, revet 1808. Ny kirke 1971 omtrent på samme sted, men ikke som stavkirke^[50]
• Seegård stavkirke, Snertingdal: Stavkirke med svalgang, nybygd kor i stavverk 1617 og tilsv. sakristi 1652; avløst av laftekirke 1781^[51]
• Sel, trolig stavkirke,^[52] på Romundgard i Nord-Sel, avløst av tømmerkirke (?) 1628. Kirkested flyttet til Selsverket 1742.
• Skjåk: To antatte stavkirker på Nigard Skjåk: Oppr. kirke avløst av stavkirke flyttet fra Andvord i Lom ca. 1430; denne avløst av laftekirke 1631^[53]
• Skrautvål: Stavkirke på Åbolsjordet, ca. 300 meter sør for nåværende kirke, revet ca. 1785 da denne ble oppført^[54]
• Skåden stavkirke, Øyer. Kanskje fra 1100-tallet, trolig nedlagt tidlig på 1400-tallet.^[55]
• Svatsum stavkirke, Vestre Gausdal, tidlig 1300-tall?, revet 1726^[38] avløst av tømret kirke 1726
• Svenes stavkirke^[56], forgjenger for Strand kirke
• Sødorp stavkirke nedrevet 1763 (Gerhard Schøning skrev i 1775 at på Rolstad i Sør-Fron kunne man fortsatt se trestolpene eller plankene som hadde dannet en drageportal fra 1100-1200-tallet, trolig på et gårdskapell).^[38]
• Sørhus stavkirke i Nord-Aurdal, forfalt og sammenrast ca. 1740^[57]
• Stavkirke i Vardal, ofte kalt Haugskirka, oppført ca. 1150–1250, avløst av ny kirke 1727^[58][59]
• Vågå stavkirke^[60], Vågå i Gudbrandsdal
• Volbu Stavkirke Øystre Slidre Revet 1831.
• Østsinni, Nordre Land: Middelalderkirken antas å ha vært en stavkirke, avløst av ny kirke 1743.^[8][61]
• Øyar stavkirke, der Øyjar kapell står i dag, revet 1747 og sognet slått sammen med Fyrstro^[62]
• Øyer stavkirke på Orrestad, brant 25. juli 1722, tømret korskirke innviet 1725^[63]
• Mikaelskirken, Ås, Vestre Toten: Stavkirke avløst av ny kirke ca. 1670^[64][38]

Buskerud

• Eggedal stavkirke, på gården Hovland, også kalt Hovland kirke, revet 1881^[65]
• Flå stavkirke, revet 1859
• Hemsedal stavkirke^[66], revet 1882
• Hol gamle kirke, opprinnelig stavbygning fra middelalderen, utvidet og ombygget i laftekonstruksjon (1600-1700-tallet), nå små rester av stavkirken^[67]
• Holmen stavkirke (Sigdal), revet 1855
• Kamperstadt kapell, et middelalders stavkapell i Lyngdal (Numedal) trolig revet sent i 1690-årene, nevnt i 1595 i JN 358
• Komnes stavkirke («Kaupmannaness»), revet 1881^[8]
• Lunder stavkirke, Sokna, revet ca. 1750-tallet
• Nes stavkirke (Hallingdal)^[68], Nes i Buskerud, revet 1864
• Nykirke i Modum («Nyja K. a Mođheimi»), oppført omkring 1300 (før 1334 ifølge Dietrichson), utvidet og reparert med laftekonstruksjon inntil alle rester av stavkirken var borte i 1692^[69]
• Olberg stavkirke, omfattende reparasjoner omkring 1673, revet 1859 da ny kirke ble oppført rett ved^[70]
• Snarum stavkirke, sto nær dagens kirke, erstattet av laftebygg i 1702^[71]
• Svene, trolig stavkirke fra middelalderen, erstattet av laftebygg i 1738^[72]
• Tuft stavkirke, fra omkring 1200, revet 1880 da ny kirke ble oppført^[73]
• Veggli stavkirke, revet 1861
• Viker stavkirke, Ådal, revet ca. 1697
• Ål stavkirke, Ål i Buskerud, revet 1880 – det malte kortaket fra 1400-tallet oppbevares ved Oldsaksamlingen

Telemark

• Atrå stavkirke, oppført sent 1100-tall, revet 1839
• Bø stolpekirke^[74]
• Dal stavkirke
• Fen stavkirke
• Frøystul stavkirke
• Gransherad stavkirke, revet 1849
• Gåra stavkirke, revet 1850
• Hakastein kirke, Skien – spor etter stolpekirke fra 1000-tallet^[75]
• Heggland stavkirke, revet 1670–71, avløst av tømmerkirke
• Helgen stavkirke
• Hjartdal stavkirke, revet senest 1809
• Kovadøl kapell (St. Laurentius kapell), et lite stavkapell nedlagt før 1590, kulturminneID 84833, deler trolig gjenbrukt som våpenhus ved Seljord kirke
• Lisleherad stavkirke
• Lårdal stavkirke, revet 1684^[76]
• Melum stavkirke
• Mo stavkirke
• Mæl stavkirke
• Nesland stavkirke, oppført 1242 (en av de få med eksakt innvielsesdato angitt), revet 1847^[34]
• Roholt stavkirke, Vrådal i Kviteseid^[77], revet cirka 1685^[78]
• Sannidal stavkirke
• Sauland stavkirke, revet 1860
• Skafså stavkirke, revet cirka 1830
• Solum stavkirke
• Tuddal stavkirke
• Veum stavkirke, revet senest 1727
• Vinje stavkirke, oppført omkring 1200(?), revet 1796^[34]
• Øyfjell stavkirke

Aust-Agder

• Austad stavkirke, Bygland
• Austenå, Tovdal. Påvist kirkested, nedlagt en gang før 1620, trolig som følge av svartedauden. Trolig stolpekirke og/eller stavkirke.^[79][80]
• Bygland stavkirke, revet 1669
• Eide stavkirke, Grimstad^[81]
• Evje stavkirke, revet før 1833
• Gjøvdal stavkirke, revet 1500-tallet
• Hylestad stavkirke, Setesdal, revet 1838 – vestportalen oppbevares ved Oldsaksamlingen
• Iveland stavkirke. Omtalt 1426, revet rundt 1500^[82]
• Nomeland stavkirke, revet 1500-tallet
• Tovdal stavkirke, omtalt 1440.^[81]
• Vegusdal stavkirke, oppført 1200-tallet^[34]
• Valle stavkirke, Valle i Setesdal^[83]
• Årdal i Bygland, trolig stavkirke nevnt første gang 1327, erstattet av tømmerkirke i 1604

Vest-Agder

• Austad stavkirke, Lyngdal

Rogaland

• Hjelmeland stavkirke, revet før 1866
• Randaberg stavkirke, revet 1848
• Sandeid stavkirke, revet 1814, nevnt i 1311, var av den firesøylede Valdrestypen 
• Vats stavkirke

Hordaland

• Fantoft stavkirke, tidligere Fortun i Sogn, brant ned i 1992
• Fjelberg stavkirke, Kvinnherad, revet ca. 1730
• Granvin stavkirke, revet omkring 1722
• Grindheim stavkirke, revet omkring 1725
• Guddal: antatt stavkirke som var gårdskirke, omtalt i Bergens Kalvskinn^[84]
• Holmedal stavkirke, revet mellom 1722 og 1830
• Jondal stavkirke^[85], revet 1725
• Sveio stavkirke, avløst av tømmerkirke 1688^[86]
• Ulvik stavkirke, revet 1711
• Valestrand stavkirke omtalt 1686, avløst av tømmerkirke 1707^[87]
• Varaldsøy stavkirke, revet på 1720-tallet
• Vikøy stavkirke, revet 1839
• Vossevangen, trolig stavkirke før Voss kirke ble oppført i stein 1277^[88]
• Øystese stavkirke, revet 1868
• Åkra stavkirke i Kvinnherad, revet rundt 1730

Sogn og Fjordane

• Arnafjord: Stavkirke på Flete (gnr. 53 i Vik), datert til 1100-tallet på grunnlag av bevart dørbeslag.^[89] Kirkested nedlagt 1645.
• Bødal stavkirke
• Eri stavkirke i Lærdal, trolig revet før 1600
• Fortun stavkirke, Luster, oppført før 1323, flyttet 1884 til Fantoft; Fantoft stavkirke i Bergen brant til grunnen i 1992, gjenoppbygd som kopi
• Austrheim kirke (Gloppen)^[90]
• Austrheim kirke nær Kyrkjebø i Høyanger^[91]
• Fet stavkirke, Luster, trolig fra 1200-tallet,^[92] nevnt i «Bergens kalvskinn» før 1340^[93]
• Gaupne stavkirke, erstattet av Gaupne gamle kirke (1647) som inneholder materialer fra stavkirken^[94]
• Gimmestad («Gemlisstađa»), oppført før 1308, revet omkring 1635?^[8] Gimmestad gamle kirke oppført i 1692
• Hafslo stavkirke, oppført før 1271, revet 1875^[8]
• Innvik kirke, opprinnelig på gården Hilde, flyttet 1580, revet 1822, ny kirke 1824
• Jostedalen stavkirke, oppført før 1323^[95]
• Nes stavkirke, Luster, oppført før 1323, revet 1836^[8]
• Olden, trolig revet da ny kirke ble oppført rundt 1750^[34]
• Rikheim stavkirke, Lærdal, oppført før 1360, revet før 1700^[8]
• Rinde stavkirke, Feios, revet 1866^[96]
• Rygg stavkirke (Ryggjakyrkja), Aurlandsvangen, nevnt 1322, revet omkring 1574, kirkegården brukt til 1806^[97][98]
• Stedje stavkirke, revet 1867
• Svanøy, trolig stavkirke, revet 1872, gjenstander oppbevart i Historisk museum Bergen^[99]
• Tønjum stavkirke, ødelagt i storm 1824^[8]
• Vangsnes stavkirke, revet 1861^[100]
• Årdal stavkirke, revet 1867^[101]

Møre og Romsdal

• Stavkirke på Gossa, Aukra, revet i 1648.^[102]
• Bremsnes stavkirke, Averøy, brent 1768 eller 1769, korskirke i tre fra 1771^[8]
• Bud stavkirke, brent 1709
• Døving kapell, trolig stavkirke til 1754
• Eid (Eidsbygda) i Rauma, 1797?
• Frei stavkirke, brent 1766
• Geiranger, ikke ren stavkirke, skipet i stavkonstruksjon, påbygg i tømmer, revet 1742
• Grytten, stavkirke til omkring 1651^[103]
• Hareid, stavkirken brant 1806, erstattet av tømret åttekantkirke.^[104]
• Hjørundfjord stavkirke («Maria K. i Bondal»), oppført før 1325, flyttet 1581, gjenreist etter skred 1735, revet etter 1831 (ca. 1860?), ny Hjørundfjord kirke 1880.^[8]
• Hustad stavkirke, brant 1718, ny kirke oppført i 1738^[105]
• Isfjord («Isfjarđar» i genitiv), revet etter 1660.^[8]
• Kornstad («Kaurekstađa K.»), Averøy, oppført før 1589, erstattet av tømret langkirke i 1871^[8]
• Leikvin/Løkja i Sunndal, oppført før 1432, revet/nedblåst omkring 1700.^[8][106]
• Musgjerd i Sunndal, Romfo gamle kirkested. Trolig stavkirke, omtalt 1589, kirkested flyttet 1707.^[107]
• Nesset (eller Rød) stavkirke, revet i 1885.^[108]
• Odden stavkirke, på Odden utenfor Fastsmøla, blåste ned ca. 1700
• Rindal, oppført før 1504, revet etter 1660.^[8]
• Røvde («Raudvinjar») stavkirke, «kun en liden Stav-Kirke, forsynt med Tagsteen, men uden Spiir eller Taar, og uden sær betydelig indvortes Prydelser», revet 1831, en gang før 1721 kan skipet ha blitt tilføyd eller erstattet i tømmer, nå tømret langkirke.^{[8][109][110]}
• Sandøy («Sandeyjar»), oppført før 1589, flyttet dit ca 1700, revet 1810, åttekantet tømmerbygning 1812.
• Sira stavkirke i Eresfjord, revet ca 1709^[111]
• Stangvik stavkirke, trolig reist 1407, brant ned i 1783^[112]
• Stordal, erstattet av tømmerkirke i 1789
• Stranda, skadet av Skafjell-ulykka og revet i 1731, nåværende kirke i tømmer fra 1838
• Sunnylven, tatt av snøras i 1727, ny kirke oppført på tryggere sted
• Sykkylven («Aura K. i Sikkifli»), oppført før 1325, brant 1606.
• Sylte i Valldal, stavkirken flyttet til Dale, erstattet av Norddal kirke i 1782
• Vatne, oppført før 1432, revet mellom 1722 og 1761, erstattet av trekirke som sto til 1868.^[8]
• Veien stavkirke, på Veiholmen i Smøla, revet ca. 1760
• Vigra, oppført før 1429, revet mellom 1722 og 1756.^[8]
• Volda stavkirke («Hallkelsvikr K. i Voldinni»), oppført før 1338, senere påbygget, avløst av ny Volda kirke 1858 (brant 1929)^[8]
• Øksendal i Sunndal: Stavkirke avløst av tømret korskirke i 1712.
• Ørskog stavkirke^[113], revet 1806^[114] korsformet, blant de største (2568 kvadratfot).^[115]
• Ørsta stavkirke, revet 1864
• Øye i Surnadal, revet før 1724,^[8] nå langkirke i tømmer.

Trøndelag

• Den eldre Klemenskirke i Nidaros, trolig stavkirke oppført 996, brant trolig 1015.^[34]
• Den yngre Klemenskirke i Nidaros, oppført omkring 1017, revet etter 1380^[34]
• Elda stavkirke, forgjenger til dagens Namdalseid kirke på tidligere kirkested^[116]
• Flå, Melhus, oppført før 1432, erstattet av tømret langkirke i 1794.^[8]
• Følling («Forengjar K.»), oppført før 1589, revet 1720, erstattet tømret langkirke.^[8]
• Gløshaug: Stavkirke fra ca. 1300 avløst av dagens kirke i 1689
• Grinde eller Grinni, antatt stavkirke, revet da Horg gamle kirke ble oppført i 1670^[117]
• Grøtan i Hølonda, revet 1681^[118]
• Hemne, oppført før 1422, brant 1815,^[8] erstattet av tømret åttekantkirke
• Jevik eller Gevik kirke, antatt stavkirke, forgjenger til dagens Ekne kirke^[119]
• Jøssund stavkirke, revet 1876^[120]
• Kjerknes eller Kirkenes, nedlagt omkring 1589^[8][121]
• Kolbrandstad, revet 1681. En stavkirkekopi ble oppført på stedet og innviet i 2000.
• Mulig stavkirke på Meltingen i Inderøy, skal ha blitt revet på 1500-tallet^[122]
• Mosvik stavkirke i Inderøy, etterhvert påbygget og revet i 1884^[123]
• Nes stavkirke i Bjugn: Nes' første kirke antas å ha vært en stavkirke^[124]
• Rein stavkirke avløst av tømret korskirke ca. 1650; portalplanker bevart i Vitenskapsmuseet^[125] Også omtalt som «Reins kirkja a Stadi»^[34]
• Stavkirke på Voll i Rennebu, trolig oppført ca. 1150, revet 1668 og avløst av Y-formet tømmerkirke^[126][127]
• Stavkirke på Flå Rennebu («Hørundsstađa Petrs K. i Rennabui»), trolig oppført ca. 1150, trolig revet på 1500-tallet^{[126][128][129]}
• Salberg («Ryrinar»), Inderøy, oppført før 1589, revet 1644,^[8] nåværende kirke 1715
• Singsås stavkirke, utvidet 1684–85, revet 1884 da ny kirke ble oppført et annet sted i bygda^[130]
• Stadsbygd («Alfshougs K. a Stad»), blåste ned i 1656.^[8]
• Ulvan kirke på Hestøya ved Ulvøya i Hitra kommune, forgjenger til dagens Fillan kirke
• Viggen eller Viggja, trolig middelalderstavkirke,^[131] avløst av Y-kirke 1668, kirkested flyttet til Børsa 1857
• Vuku kirke: Middelalderkirken var sannsynligvis en stavkirke;^[132] avløst av dagens kirke i 1655
• Ytterøy («Eids K. paa Ytterøen»), oppført før 1432, revet før 1651, erstattet langkirke i tømmer.^[8]

Nordland

• Lødingen («Lođingjar K.»), oppført før 1432, revet mellom 1666 og 1756.^[8]
• Rødøy («Rauđeyjar K.»), oppført før 1432, revet omkring 1666 da en korskirk i tre ble oppført i stedet.^[8]
• Sandnes/Stamnes «Sandnes i Aløst», Alstahaug (stedsangivelse uklar), oppført før 1239, revet før 1661.^[8]
• Velfjorden/Nøstvik, Helgeland, oppført før 1589, revet ca 1661,^[8] nåværende kirke 1674
• Vågan («Vága K.»), oppført før 1589, revet 1653 da ny kirke ble bygget.^[8]

Andre

• Kvie stavkirke

Island

• Thorarinsstadir arkeologiske utgravning i Seyðisfjörður, østre Island (Stolpekirke som er eldre enn stavkirke)

Sverige

• Blomskog stavkirke i Årjäng
• Clemens kirke i Lund
• Drotten kirke i Lund
• Hemse stavkirke på Gotland
• Kalhyttans stavkirke ved Filipstad
• Maria Minor kirke i Lund, bygd rundt 1060
• Sankt Lars kirke i Linköping
• Silte stavkirke på Gotland
• Skaga stavkirke i Karlsborg

• Lorentz Dietrichson (1892). De norske stavkirker: Studier over deres system, oprindelse og historiske udvikling. Et bidrag til Norges middelalderske bygningskunsts historie. Kristiania: Cammermeyer. 
• Bertelsen, Dag: Kirker i glemselens slør, 2016

• Liste over stavkirker i Lokalhistoriewiki