Louis Saint-Laurent

Louis Stephen St. Laurent, (Saint-Laurent eller St-Laurent på fransk, døpt Louis-Étienne St-Laurent) (født 1. februar 1882, død 25. juli 1973) var en canadisk jurist og den tolvte statsminister i Canada. Louis Saint-Laurent var sønn av en fransk-canadisk mann og en irsk kvinne, han ble født og vokste opp i provinsen Quebec, og behersket både engelsk og fransk. Han studerte jus og var ferdig utdannet i 1905, praktiserte som advokat frem til 1914 og ble da utnevnt til professor i jus ved Université Laval.

Louis Saint-Laurent
Født		Louis Stephen St. Laurent, Louis-Étienne St-Laurent 1. feb. 1882[1][2][3][4] Compton
Død		25. juli 1973[1][2][3][4] (91 år) Québec
Beskjeftigelse		Politiker, jurist, diplomat
Utdannet ved		Faculté de droit de l'Université Laval Séminaire de Sherbrooke
Ektefelle		Jeanne St. Laurent
Barn		Jean-Paul St. Laurent
Parti		Canadas liberale parti
Nasjonalitet		Canada
Gravlagt		St. Thomas Aquinas Cemetery
Utmerkelser		Companion of the Order of Canada Canadian Newsmaker of the Year (1949) Æresdoktor ved université Laval (1952)[5]
Canadas statsminister
1948–1957
Forgjenger		Mackenzie King
Etterfølger		John Diefenbaker
Signatur
Louis Saint-Laurent på Commons

I begynnelsen av andre verdenskrig ble Louis Saint-Laurent overtalt til å gå inn i regjeringen, han fikk et spesielt ansvar for at rekruttering av soldater ikke skulle skape tilsvarende polarisering mellom Quebec og de andre provinsene som rekrutteringen under første verdenskrig hadde ført til.

Etter krigen var vunnet fikk Louis Saint-Laurent ansvar for utenrikspolitikken, og representerte Canada ved etableringen av FN. Han var en tidlig talsmann for at verdensorganisasjonen skulle disponere sine egne soldater, noe hans etterfølger Lester B. Pearson fikk satt ut i livet under Suezkrisen i 1956.