Ludvig Norman
Fredrik Vilhelm Ludvig Norman (1831–1885) var en svensk komponist, dirigent, pianist og musikklærer. Han regnes som en av de fremste symfonikere og komponister av kammermusikk i Sverige i siste halvdel av 1800-tallet.
| Ludvig Norman | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. aug. 1831[1][2][3][4] Stockholm[5] | ||
| Død | 28. mars 1885[1][2][3][4] (53 år) Stockholm[6] | ||
| Beskjeftigelse | Pianist, dirigent, komponist, universitetslærer, kapellmester | ||
| Utdannet ved | Hochschule für Musik und Theater Leipzig | ||
| Ektefelle | Wilma Neruda (1864–1869)[7][8][9][10] | ||
| Barn | Ludwig Norman-Neruda[11] Felix Wilhelm Waldemar Norman-Neruda[11] | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Gravlagt | Norra begravningsplatsen (1885–)[12][13][14] | ||
Biografi
Norman ble født 28. august 1831. Hans far som var bokhandler, døde tidlig i Ludvigs liv, og familien levde deretter i trange kår. Den unge guttens musikktalent var imidlertid åpenbart, og han fikk hjelp av flere til å utvikle dette. Hans komposisjoner som 11-åring Fyra sånger vid pianoforte, ble utgitt i 1843, og han opptrådte som pianist fra fylte 14 år.[15]
Etter studier i klaverspill og musikkteori i Sverige tilbragte han fire år (1848−52) i Leipzig, der han studerte komposisjon under Julius Rietz og piano under Ignaz Moscheles. Etter å vendt tilbake til Sverige arbeidet han som komponist, pianist, dirigent og musikkritiker. Han ble medlem av Kungliga Musikaliska Akademien som associé i 1853 og fra 1857 fullverdig medlem. Han var hovkapellmester (dirigent for Kungliga Hovkapellet) fra 1861 til 1885.[15][16]
Sammen med sekretæren for Kungliga Musikaliska Akademien Vilhelm Svedbom, stiftet han i 1880 Musikföreningen i Stockholm, en ny korforening. Formålet med foreningen var ikke bare å samle musikalsk interesserte, den skulle skulle også spre interessen for større korverk i Stockholm.[17]
Norman giftet seg i 1864 med fiolinisten Wilhelmina (Wilma) Neruda. Etter at hun gjenopptok sin turnevirksomhet i 1868, ble det snart brudd dem i mellom. Dette tæret hardt på Norman som led av tungsinn og andre sykdommer.[15][17]
Han komponerte musikk for skuespill (Antonius og Kleopatra), orkesterverker (tre symfonier, fire ouverturer og konsertstykker for piano og orkester), kammermusikk (fem strykekvartetter, strykekvintett, strykesekstett, oktett, pianokvartett, to pianotrioer, cellosonate, fiolinsonate i G-dur), pianoverker (også firhendige), sanger med piano, vokalmusikk med orkester (Humleplockningen, ni kantater) og kormusikk.[15]