Luis Echeverría

Echeverría var sønn av Rodolfo Echeverría og Catalina Álvarez.^[8] Echeverría begynte i 1947 ved Mexicos nasjonale autonome universitet og underviste om politisk teori og konstitusjonell rett. Han steg med tiden i hierarkiet innen Partido Revolucionario Institucional (PRI) og ble etterhvert privatsekretær for partiets president, Rodolfo Sánchez Taboada.

I januar 1945 giftet Echeverría seg med María Esther Zuno - de fikk åtte barn. Hans sønn Álvaro Echeverría Zuno, økonom, begikk selvmord i mai 2020 ved 71 års alder.^[9]

I januar 2018 ble det meldt at Luis Echeverría hadde dødd, men dette ble senere dementert. Den 17. januar 2018 feiret han sin 96-årsdag på sykehus og ble utskrevet den 18. januar.^[10][11]

Den 1. april 2018, med en livslengde på 35,138 dager, overtraff han Pedro Lascuráin (1856–1952) når det gjelder livslengde, og ble den eldste tidligere presidenten i Mexicos historie.^{[trenger referanse]}

Echeverrías tid som innenriksminister under Díaz Ordaz-administrasjonen var preget av økt politisk trykk ved det at annerledestenkende journalister, politikere og aktivister ble utsatt for sensur, vilkårlige arresteringer, tortur og utenomrettslige avrettelser. Dette toppert seg ved massakeren i Tlatelolco den 2. oktober 1968, som satte stopp for månader av sosiale protester over hele landet. Díaz Ordaz, Echeverría og forsvarsminister Marcelino Garcia Barragán er blitt betraktet som de intellektuelle opphavsmenn til massakeren, der hundrevis av ubevæpnede demonstranter ble drept av medlemmer av hæren. Året etter utvalgte Díaz Ordaz Echeverría til sin sin arvtager som president, og slik ble det at han overtok embedet den 1. desember 1970.

Echeverría var en av de mest høyprofilerte presidentene i Mexicos etterkrigshistorie og han forsøkte å bli ledare for den såkalt «tredje verden», de land som ikke var i linje med det være seg USA eller Sovjetunionen under den kalde krigen. Han hadde møte med formann Mao Zedong og statsminister Zhou Enlai,^[12] og forsøkte å nyttiggjøre seg Maos innflytelse i asiatiske og afrikanske land i et mislykket forsøk på å bli generalsekreterær for FN.^[13] Echeverrías forbindelser med Israel (og amerikanske jøder) ble anstrengt etter at han støttet en FN-resolusjon som likestilte sionisme med rasisme.^[14][15]

Han tapte med stor margin da Sikkerhetsrådet stemte den 7. desember 1976. Kina avla et symbolsk veto mot Waldheim i første runde, men stemte for hm i den andre. Echeverría fikk kun 3 stemmer mot Waldheims 14, med bare Panama som avstod å stemme for slik at Waldheims seier ikke skulle bli enstemmig.^[13]

På hjemmebane oppnådde Echeverría betydelig vekst i økonomien og fremmet iherdig flere infrastrukturprosjekter som nye havner i Lázaro Cárdenas og Ciudad Madero.^[16] Imidlertid ble hans ledelse også karakterisert av autoritære metoder - de facto uppstod i Mexico de første dokumenterte tilfeller av «dødsfly» i Latinamerika,^[17][18] Corpus Christi-massakeren i 1971 mot studentdemonstranter, «skitten krig» mot venstredissidenter,^[19][20] under Echeverría – og den økonomiske krise som oppstod i mot slutten av hans tid som president.^[21] I 2006 ble han tiltalt og beordret i husarrest for sin rolle i massakeren i Tlatelolco i 1968 och massakeren på Corpus Christi i 1971,^[22] men i 2009 ble anklagene mot ham nedlagt^[23] ved at de var blitt foreldede.

•  (en) Luis Echeverría Álvarez – kategori av bilder, video eller lyd på Commons