Lundugle

De voksne fuglene har rustbrune eller mørk grå mønstret fjærdrakt med strekerpå buken. De er korte og tettbygde, med kort hale og brede vinger, rundt hodemed kraftige øredusker, gule øyne og gulaktig nebb.

I den sørlige delen av utbredelsesområdet er den rustrøde varianten mer vanlig,og par med ulike farger forekommer. En lys grå variant finnes også i vestligeCanada og nordlige til sentrale USA.

Lunduglen hekker i løvskog eller blandingsskog i østligeNord-Amerika. De legger reiret i et hult tre; enten naturlig hule træreller forlatte hakkespetthull. De kan også bruke rugekasser. De er utelukkendenattaktive, om dagen vagler de seg i et hult tre eller nær en trestamme.

De jakter ved å vente på en lav gren i åpent skoglandskap eller i skogkanten ogslå ned på byttet. De kan også fange insekter i flukten. De spiserhovedsakelig store insekter og små gnagere, og også små fugler. De jakter omnatten eller like før grålysningen, de bruker sin ypperlige hørsel og nattsyntil å lokalisere byttet.

Lunduglen lager en rekke forskjellige låter. Dens engelske navn,Eastern Screech-owl kommer av et kallerop som ligner et slags hestevrinsk mer enn etskrik. De gir også fra seg en rask melodiøs pludring som er vanskelig åstedfeste. Hvis den blir lett irritert, truet eller opphisset på andre måterkan de knurre som en liten bulldog. Ved alvorlig opphisselse ellerirritasjon klapper den med nebbet. Enkelte mener at denne lyden lages ved atden klikker med tungen.

• (en) lundugle i Encyclopedia of Life
• (en) lundugle i Global Biodiversity Information Facility
• (no) lundugle hos Artsdatabanken
• (en) lundugle hos Fossilworks
• (en) lundugle hos ITIS
• (en) lundugle hos NCBI
• (en) Kategori:Megascops asio – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Megascops asio – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Megascops asio – detaljert informasjon på Wikispecies

• Lundugle på owlpages.com, med bl.a. utbredelseskart og lydopptak.