Marcus Garvey

jamaicansk borgerrettighetsforkjemper

Marcus Mosiah Garvey jr. (født 17. august 1887, død 10. juni 1940) var en jamaicansk panafrikanist, svart nasjonalist, borgerrettighetsforkjemper og grunnlegger av Universal Negro Improvement Association på Jamaica og i USA. Garvey omtales som «en av de viktigste enkeltpersonene i den svarte nasjonalismens historie»,[9] og regnes som en profet blant rastafarianerne.

Marcus Garvey
Født17. aug. 1887[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Saint Ann's Bay
Død10. juni 1940[1][3][4][5]Rediger på Wikidata (52 år)
West Kensington
BeskjeftigelseJournalist, gründer, politiker, trykker, sosiolog Rediger på Wikidata
Utdannet vedCalifornia State University, Fresno
Birkbeck, University of London
EktefelleAmy Jacques Garvey (19221940)[6]
Amy Ashwood Garvey (19191922)[7]
PartiPeople's Political Party
NasjonalitetJamaica
GravlagtKensal Green Cemetery (–1964) (avslutningsårsak: ekshumering)[8]
National Heroes Park (1965–) (årsak: begravelse)
UtmerkelserNasjonalheltens orden
National Association of Black Journalists Hall of Fame (2004)

Svart nasjonalisme

Han var et av elleve barn i en landarbeiderfamilie hvor bare han og ett barn til vokste opp. Han flyttet til Kingston i 1901, hvor han engasjerte seg politisk. Han ble her inspirert av Robert Love, redaktøren av det antikolonialistiske tidsskriftet Jamaican Advocate (1894–1905).[9] Han reiste videre til Mellom-Amerika og Europa i 1910, og da han kom tilbake til Jamaica i 1914 grunnla han Universal Negro Improvement Association. Da han flyttet til USA i 1916 spredte han organisasjonen hit.

Garvey fremsto som en karismatisk leder og taler, og kom med rett budskap til rett tid. UNIA hadde i 1920 rundt 100 000 medlemmer.[9]

«Noe av årsaken til Garveys suksess var at han klarte å nå ut til massene med sitt budskap om en ny identitet for USAs svarte. En identitet som både hadde en klar kulturell forankring, klare politiske mål og en selvstendig religiøsitet fundert i kristendommen. Han sa at svart hudfarge ikke var noe å skamme seg over, men et tegn på storhet og utvalgthet. […] Bibelfortellingene handlet om svarte mennesker, og nå ventet Gud på at hans folk (de svarte) skulle bli fri og komme hjemme.»[9]

Ideene bak UNIA kalles av og til for garveyisme og hadde betydning for svart nasjonalisme, Nation of Islam, borgerrettighetsbevegelsen, Black Power-bevegelsen og andre forkjempere for afroamerikanernes rettigheter. Garvey ble utvist fra USA i 1927 etter en rettssak som hans tilhengere karakteriserer som politisk. Han ble godt mottatt i hjemlandet Jamaica, og stiftet i 1929 People's Political Party. Han bodde i London fra 1935, og døde der. Han ble først begravet i London, men levningene er senere flyttet til National Heroes Park i Kingston. Han var innehaver av den jamaicanske Nasjonalheltens orden.

Rastafari

Mange mener at Garvey skal spådd at en svart konge, kronet i Afrika, skulle innvarsle begynnelsen på afrikansk enhet og gjenopprettelse. Prins Ras Tafari i Etiopia som ble kronet som keiser Haile Selassie i 1930 oppfylte disse spådommene. Seks dager etter kroningen skrev Garvey en artikkel med religiøse overtoner om keiseren og det store kongeriket i øst. Etiopia skulle innta rollen som supermakt.[10]

Etterhvert utviklet det seg en religiøs kult rundt keiseren, som fremsto med en guddommelig aura på fotografier. Garvey representerte en kristen tro, mens rastafarianismen utviklet seg som en personkult omkring Haile Selassie. Rastafari-predikanter som Leonard Howell, Archibald Dunkley og Robert Hinds utropte keiseren til Gud, og Garvey til hans profet.[11][12] Garvey så ikke på seg selv som noen profet, men mente at den unge keiseren kunne sees som et guddommelig tegn på at de svartes lidelser snart ville ta slutt.[12]

Tekster på norsk

  • Tre av hans tekster er utgitt på norsk i antologien Svart Messias, 2011.

Referanser

Eksterne lenker