Mathildenhöhe Darmstadt
Mathildenhöhe Darmstadt (Mathildehøyden Darmstadt) er et verdensarvsted i Darmstadt. Det omfatter et strøk anlagt på byens høyeste punkt, grunnlagt i 1897 av storhertug Ernst Ludvig av Hessen. Strøket skulle huse kunstnerkolonien som virket der fra den første utstillingen i 1901 til utbruddet av første verdenskrig i 1914. Mathildenhöhe inneholder en park med bygninger, og i tillegg et boligstrøk med en rekke kunstnerboliger.[1]
| Mathildenhöhe Darmstadt | |||
|---|---|---|---|
 UNESCOs verdensarv  | |||
 Hochzeitsturm (bryllupstårnet), utstillingslokalet og det russiske kapellet. | |||
| Land |  Tyskland | ||
| Innskrevet | 2021 | ||
| Se også | Verdensarvsteder i Europa | ||
| Referanse | UNESCO nr. 1614 | ||
  Mathildenhöhe Darmstadt (Tyskland) | |||
Mathildenhöhe består av 23 bygninger, blant annet Hochzeitsturm (bryllupstårnet) fra 1908, det russiske kapellet (1897–1899) og utstillingslokalet (1908). I tillegg finnes blant annet 13 boliger og atelierer bygget for kunstnerkolonien og for de internasjonale utstillingene. Det ble holdt utstillinger i 1901, 1904, 1908 og 1914.[1]
Ledende i det innledende arbeidet var arkitekten Joseph Maria Olbrich og maleren, arkitekten og designeren Peter Behrens. Behrens var lærer for funksjonalistene Le Corbusier, Walter Gropius og Mies van der Rohe. Mathildenhöhe er stilmessig eksponent for jugendstilen eller art nouveau. Sammenliknet med forløperne representerte jugenstilen klare linjer, redusert ornamentikk og gjerne flate tak. Dette er bygningselementer som gjerne knyttes til modernismen (funksjonalismen) eller Bauhaus, og som overtok for jugendstilen.[2]
Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung har kontorer og fast møtested i Glückert-Haus, en av bygningene på Mathildenhöhe.[3]
Kunstnere
Navnet til 23 kunstnere knytter seg til kunstnerkolonien på Mathildenhöhe.[4]
- Peter Behrens (1899–1903)
- Rudolf Bosselt (1899–1903)
- Paul Bürck (1899–1902)
- Hans Christiansen (1899–1902)
- Johann Vincenz Cissarz (1903–1906)
- Daniel Greiner (1903–1906)
- Ludwig Habich (1899–1906)
- Paul Haustein (1903–1905)
- Bernhard Hoetger (1911–1914)
- Patriz Huber (1899–1902)
- Heinrich Jobst (1907–1918)
- Friedrich Wilhelm Kleukens (1907–1918)
- Christian Heinrich Kleukens (1913–1918)
- Edmund Körner (1911–1916)
- Emanuel Josef Margold (1911–1929)
- Albin Müller (1906–1914)
- Joseph Maria Olbrich (1897–1908) – grunnlegger og kunstnerisk leder
- Fritz Osswald (1913–1921)
- Hanns Pellar (1911–1925)
- Ernst Riegel (1906–1912)
- Jakob Julius Scharvogel (1906–1914)
- Josef Emil Schneckendorf (1906–1912)
- Theodor Wende (1913–1921)